Tech-rekyl, krigsrisiko og en økonomi eid av de eldre

Nasdaq hentet seg inn for andre dag på rad etter fem uker med fall. Samtidig viser Fed-minuttene en sentralbank som ikke har hastverk med nye rentekutt – og som eksplisitt åpner for at heving igjen kan bli aktuelt dersom inflasjonen holder seg over målet. Over dette ligger økt geopolitisk risiko og en stigende oljepris.

• Nasdaq Composite: +0,78% til 22.753,64

• S&P 500: +0,56% til 6.881,31

• Dow Jones Industrial Average: +0,26% til 49.662,66

Oppgangen kom etter en periode med bred nedprising av AI- og vekstaksjer.

Fed-protokollen: «To-sidig» betyr faktisk to-sidig

Referatet fra januarmøtet i Federal Reserve viser en tydelig splittelse:

• De fleste støttet å holde styringsrenten på 3,50–3,75 %

• Flere mente ytterligere lettelser ikke er aktuelle før man ser klarere bevis på varig disinflasjon

• Enkelte ønsket at kommunikasjonen tydeligere skulle reflektere at oppoverjusteringer kan være passende dersom inflasjonen forblir over målet

Det siste er nytt. Fed ønsker å bevare opsjonalitet. Sterkere enn ventet industriproduksjon, robuste boligdata og mindre fall i varige goder gir dem dekning for å sitte stille. Markedet må dermed prise en mindre lineær vei mot lavere renter. 

Hassett går i strupen på New York Fed

Kevin Hassett kalte i et CNBC-intervju en fersk studie fra Federal Reserve Bank of New York «det verste papiret jeg har sett i Fed-systemets historie».

Studien konkluderte med at rundt 90 % av tollkostnadene bæres av amerikanske forbrukere og selskaper. Hassett avviste analysen som metodisk svak og politisert, og argumenterte for at forskerne kun fokuserte på prisoverveltning, uten å ta høyde for effekter på lønninger, produksjonslokalisering og realinntekter.

Han hevdet at:

• Reallønningene har økt

• Inflasjonen har falt over tid

• Importprisene har avtatt

• Forbrukerne samlet sett er blitt «better off»

Hassett mente konklusjonen ikke ville bestått i et «førstesemester i økonomi». Det illustrerer en dypere konflikt: om toll virker som en skjult skatt eller som industripolitisk stimulans.

Olje: Krigsrisiko prises inn

Ifølge Axios er Trump-administrasjonen nærmere en større krig med Iran enn offentligheten forstår. Kilder beskriver en mulig operasjon som massiv og ukelang – mer full krig enn begrensede luftangrep.

Hormuzstredet håndterer rundt en tredel av verdens sjøbårne råoljeeksport. Resultatet er en ny risikopremie i oljeprisen. Høyere energipriser kan forlenge inflasjonspresset og gjøre Feds jobb vanskeligere – etter en tid med disinflasjonære impulser fra oljeprisen. 

Hyperscalerne: Capex-intensitet på 1990-tallsnivå

UBS anslår at hyperscalere som Amazon, Meta og Google vil hente rundt 360 milliarder dollar i obligasjonsmarkedet i år for å finansiere AI-datasentre og annen infrastruktur.

ZeroHedge siterer Goldman Sachs’ Tony Pasquariello som peker på det som nå blir krevende å bortforklare: Hyperscalernes capex er på vei til å utgjøre 92 % av operasjonell kontantstrøm i år. Dersom det realiseres, vil investeringsintensiteten overstige nivåene i S&P 500-teknologisektoren på slutten av 1990-tallet.

I et «winner-take-most»-regime kan det være rasjonelt. Men historien viser at ekstreme investeringsandeler sjelden går upåaktet hen i kapitalmarkedene.

Apple bryter ut av AI-flokken

Apple beveger seg stadig mer uavhengig av Nasdaq.

Apples 40-dagers korrelasjon mot Nasdaq 100 falt til 0,21 sist uke – det laveste nivået siden 2006, melder ZeroHedge. I mai lå den på 0,92. Nedgangen reflekterer at Apple i stor grad har stått utenfor AI-kappløpet og hyperscalernes capex-bølge.

I et marked preget av AI-usikkerhet fungerer Apple som en alternativ tech-eksponering – mindre koblet til AI-infrastruktur, mindre eksponert mot capex-risiko.

Palantir: Kostnadsdisiplin under lupen

Palantirs CEO Alex Karp brukte 17,2 millioner dollar på privatfly i 2025 – mer enn dobbelt året før.

Med en aksjekurs priset til P/E på over 200, er det kanskje som seg hør og bør at Karps flyforbruk er multipler høyere enn andre tech-selskaper. For eksempel har Meta nesten en tiendedel av Palantirs P/E-ratio (rundt 27) og hadde bare en tiendedel av Palantirs flyforbruk, ca 1,8 millioner dollar. 

Anthropic vs Pentagon: AI som sikkerhetspolitikk

Anthropic er i forhandlinger med Pentagon om hvordan selskapets modeller kan brukes.

Forsvarsdepartementet ønsker tilgang til «alle lovlige formål». Anthropic ønsker begrensninger mot autonome våpen og masseovervåkning.

Anthropic har vektlagt sikkerhet, men Trump-administrasjonens AI-tsar David Sacks har angrepet selskapet som en eksponent for «woke AI».

Boomernes boom

Wall Street Journals økonomikommentator Greg Ip dokumenterer en dramatisk forskyvning: boomer-generasjonen legger beslag på stadig mer av velstanden i samfunnet:

• Personer 70+ kontrollerer nå 39 % av alle aksjer og fond eid av husholdninger (opp fra 22 % i 2007)

• Deres andel av samlet nettoformue er 32 %, opp fra 20 % for to tiår siden

For aldersgruppen 65–74:

• Gjennomsnittlig nettoformue: 1,8 millioner dollar

• Opp 178 % realt siden 1989

Men medianen er langt lavere:

• 410.000 dollar

• Under en fjerdedel av gjennomsnittet

Formuen er altså både eldre og sterkt konsentrert.

Samtidig har føderale utgifter til eldreprogrammer økt fra rundt 6–7 % av BNP tidlig på 1990-tallet til nær 10 % i dag, og er projisert til over 11 % innen midten av 2030-tallet.

Kapitalen eies i økende grad av en kohort som ikke lenger deltar i arbeidsmarkedet. Det har implikasjoner for politikk, underskudd og renter.