AI-revolusjonen

Produktivitetsbykset er her

Stanford-professoren mener ferske tall viser at kunstig intelligens endelig begynner å løfte produktiviteten – men advarer om at gevinsten kan glippe uten riktig bruk.

Teslas humanoidrobot Optimus heller popcorn i en rød- og hvitstripet kopp på en julemarkedsbod i Berlin
Teslas humanoide robot Optimus serverer popcorn i et kjøpesenter i Berlin, et bilde på hvordan AI kan automatisere rutineoppgaver i tjenestesektoren.
Publisert

«Du ser kunstig intelligens overalt, unntatt i produktivitetsstatistikken.» Den moderne varianten av Solow-paradokset har i over et tiår preget debatten om kunstig intelligens. Nå mener Erik Brynjolfsson at tåken er i ferd med å lette.

I en kronikk i Financial Times viser Stanford-professoren – lenge en av de mest fremtredende representantene for den teknologioptimistiske skolen – til at den amerikanske økonomien opplever robust men jobbløs vekst. Ferske tall viste at sysselsettingen i 2025 ble nedjustert med om lag 403.000 jobber, samtidig som BNP holder seg solid, med 3,7 prosent vekst i fjerde kvartal (ifølge Atlanta Feds nå-estimat).

Ifølge Brynjolfsson er dette et klassisk tegn på økt produktivitet: høy produksjon med mindre arbeidsinnsats. Hans egne beregninger antyder en produktivitetsvekst på rundt 2,7 prosent i 2025 – nær en dobling fra det svake snittet på 1,4 prosent det foregående tiåret.

Hockeykurven på ekte 

Han peker på det han tidligere har beskrevet som en produktivitetsmessig «J-kurve». Store teknologiske gjennombrudd – fra dampmaskinen til datamaskinen – gir ikke umiddelbar effekt. Først følger en investeringsfase med omorganisering, opplæring og utvikling av nye forretningsmodeller. Produktiviteten kan da fremstå svak før gevinstene materialiseres.

I boken The Second Machine Age, skrevet sammen med Andrew McAfee, viser Brynjolfsson til den klassiske fortellingen om oppfinneren av sjakk som ba en hersker om ett riskorn på første rute av brettet, to på den neste, deretter fire – og så en dobling for hver rute. Keiseren samtykket, uten å forstå at den eksponentielle veksten i andre halvdel av brettet ville gi en astronomisk sum. Analogien er at digital teknologi utvikler seg på samme måte: lenge ser fremgangen beskjeden ut, før den plutselig blir overveldende. Ifølge Brynjolfsson kan AI nå være i ferd med å nå denne «andre halvdelen av sjakkbrettet».

Rekrutteringen avtar

Mikrodata støtter ifølge ham denne tolkningen. Rekrutteringen til inngangsstillinger i AI-utsatte sektorer har falt med rundt 16 prosent, samtidig som ansatte som bruker AI aktivt styrker sin posisjon. Selskaper automatiserer i økende grad standardiserte oppgaver.

Brynjolfsson advarer likevel mot bastante konklusjoner. Produktivitetstall er volatile, og flere perioder med vedvarende vekst må til før en ny trend kan bekreftes. Geopolitisk uro eller økonomisk feilstyring kan også dempe effekten.

Likevel mener han at økonomien nå beveger seg fra en fase preget av AI-eksperimentering til en mer strukturell utnyttelse av teknologien. Utfordringen er ikke å ta den i bruk, men å bruke den godt nok til å løfte gjennomsnittlig produktivitet i hele økonomien.

Bjeffet frem av Labrador