AI frigjør deg ikke fra hamsterhjulet – den skrur opp tempoet

En ny studie publisert i Harvard Business Review utfordrer en av de mest seiglivede forestillingene om kunstig intelligens: at teknologien vil redusere arbeidsmengden og frigjøre tid til mer verdiskapende oppgaver.

Ifølge forskerne Aruna Ranganathan og Xingqi Maggie Ye skjer det motsatte. AI reduserer ikke arbeid – den intensiverer det.

Jobber raskere, bredere og lengre

I en åtte måneder lang studie av et amerikansk teknologiselskap med rundt 200 ansatte, observerte forskerne fra Haas School of Business ved University of California, Berkeley, hvordan generativ AI endret arbeidshverdagen. Bruken av AI var ikke pålagt av ledelsen, men ansatte fikk tilgang til kommersielle verktøy gjennom bedriftsabonnement.

Resultatet?

• Ansatte jobbet i høyere tempo

• De tok på seg flere og bredere oppgaver

• Arbeidsdagen strakk seg over flere timer

Dette skjedde frivillig. Fordi AI gjorde det mulig.

Tre former for intensivering

Forskerne identifiserer tre hovedmønstre:

1. Oppgaveutvidelse: AI senker terskelen for å gjøre ting man tidligere overlot til andre. Produktledere og designere begynte å kode. Forskere tok på seg tekniske oppgaver. Ansatte forsøkte seg på arbeid de før ville utsatt eller outsourcet.

Men det skapte ringvirkninger. Ingeniører måtte bruke mer tid på å kvalitetssikre AI-generert arbeid – ofte i uformelle Slack-tråder og raske avklaringer. Effektiviteten ett sted skapte merarbeid et annet.

2. Uklare grenser mellom jobb og fritid: Når det å «starte» en oppgave bare krever et enkelt prompt, forsvinner friksjonen. Mange begynte å bruke AI i lunsjpauser, i møter eller rett før de forlot kontoret – «bare ett siste spørsmål».

Det føltes ikke som mer arbeid. Men pausene ble kortere og færre. Arbeidet ble mer kontinuerlig og mindre avgrenset.

3. Mer multitasking og kognitiv belastning: Ansatte kjørte flere AI-tråder parallelt: skrev selv mens AI genererte alternative løsninger, gjenopplivet gamle prosjekter fordi AI «kunne håndtere dem i bakgrunnen».

Følelsen var produktivitet. Realiteten var konstant oppmerksomhetsskifte og økt mental belastning.

Produktivitetsboom – før utmattelsen

Studien peker på et selvforsterkende mønster:

AI gjør oppgaver raskere → forventningene øker → ansatte blir mer avhengige av AI → arbeidsomfanget vokser → tempoet normaliseres på et høyere nivå.

Resultatet er ikke nødvendigvis færre arbeidstimer, men mer intensitet. Flere oppgaver. Mindre naturlig restitusjon.

På kort sikt kan det se ut som en produktivitetseksplosjon. På lengre sikt kan det gi:

• Kognitiv utmattelse

• Svekket beslutningskvalitet

• Økt feilrate

• Høyere turnover

Flere ansatte rapporterte at de følte seg mer produktive – men ikke mindre travle. Tvert imot.

Løsningen: En «AI-praksis»

Forskerne argumenterer for at selskaper må etablere en bevisst «AI-praksis» – normer og strukturer for hvordan teknologien brukes.

De peker særlig på tre grep:

Bevisste pauser Strukturerte stoppunkter før viktige beslutninger for å hindre at tempoet løper fra kvaliteten.

Sekvensering av arbeid Begrense kontinuerlig respons på AI-generert output. Samle oppgaver i faser fremfor konstant reaksjon.

Menneskelig forankring Beskytte tid til dialog og sosial interaksjon. AI gir én syntetisert stemme. Kreativitet krever flere menneskelige perspektiver.

En ny type arbeidsklemme

Funnene setter ledere i en krevende situasjon. Hvis ansatte frivillig jobber mer fordi AI gjør det mulig – er det egentlig et problem?

Studien antyder at svaret er ja. Når intensiveringen skjer gradvis og uten eksplisitte krav, blir den vanskelig å oppdage – helt til kvaliteten faller eller folk brenner ut.

Hva er dine erfaringer med AI i arbeidslivet? Ta gjerne kontakt markus.reitan@investornytt.no om du har interessante historier å dele!