Når AI-disrupsjon kommer til Wall Street

Amerikanske aksjer endte blandet etter at svakere konsumtall sendte statsrenter ned, samtidig som et brått fall i formuesforvaltere og meglerhus trakk S&P 500 lavere. Markedet posisjonerte seg samtidig inn mot ukens viktigste datapunkt: den forsinkede arbeidsmarkedsrapporten for januar, som også inneholder benchmark-revisjoner som kan gi et nytt bilde av jobbveksten gjennom 2024–2025.

S&P 500 falt 0,33 prosent til 6.941,81, Nasdaq endte ned 0,59 prosent til 23.102,47, mens Dow Jones steg 0,10 prosent og satte ny rekord på 50.188,14. Den amerikanske 10-årsrenten falt om lag 6 basispunkter til 4,14 prosent.

Finansaksjer rammet av AI-disrupsjon

Dagens mest markante sektorbevegelse kom i finans, der flere store aktører innen rådgivning og formuesforvaltning falt kraftig etter lanseringen av et nytt AI-basert skatteplanleggingsverktøy, Hazel, fra Altruist. Salget traff særlig LPL Financial, Charles Schwab og Raymond James, mens også Morgan Stanley falt.

Investorbekymringen er at AI-verktøy som automatiserer analyse og dokumentbehandling vil gi økt priskonkurranse og presse marginer over tid. Enkelte analytikere har samtidig pekt på at reaksjonen kan være preget av “sell first, model later”: markedet priser ofte tidlig inn maksimal disruptiv effekt før det er klart om verktøyene faktisk fjerner mellommenn – eller primært øker produktiviteten hos eksisterende rådgivere.

Svakere detaljhandel ga ny støtte til obligasjoner

På makrosiden ble det rapportert at detaljhandelen i USA var flat i desember, svakere enn forventet. Sammen med et noe mykere Employment Cost Index bidro det til at statsrentene falt langs hele kurven.

Renteutviklingen reflekterte økte forventninger om at Federal Reserve kan få rom til nye kutt senere i år, selv om flere sentralbankstemmer tirsdag signalisert tålmodighet. Cleveland Fed-president Beth Hammack sa at renten kan bli liggende uendret “en god stund”, mens Dallas Fed-president Lorie Logan ga uttrykk for at ytterligere kutt avhenger av at inflasjonen fortsetter ned – eller at arbeidsmarkedet viser “materiell” svakhet.

Ford: tariffkostnader presset resultatene

Ford leverte et tydelig resultatmiss og pekte på om lag 900 millioner dollar i uventede tariffrelaterte kostnader som hovedforklaring. Selskapet oppga at kreditter for bildeler ikke slo inn så tidlig som forventet. Uttalelsene understreket hvordan handels- og tariffregime i større grad materialiserer seg direkte i resultatregnskapet – også for selskaper som ellers beskriver etterspørselen som relativt stabil.

Aksjen stiger likevel en prosent i etterhandelen. 

Alphabet utvider obligasjonsutstedelse i AI-kappløpet

I kredittmarkedet var Alphabet i fokus etter at selskapet økte størrelsen på en global obligasjonsutstedelse til over 32 milliarder dollar, ifølge Bloomberg. Utstedelsen kommer samtidig som selskapet har signalisert kraftig høyere capex knyttet til AI-infrastruktur – på opptil 185 milliarder dollar i 2026. Etterspørselen for selskapets 100-årsobligasjoner var skyhøy i London. 

For aksjemarkedet er dette kjernen i et velkjent, men ofte undervurdert paradoks: spørsmålet om høy capex kan være fienden til aksjonæravkastning på kort sikt. 

Når investeringene i datasentre, chips og nettverk skyter i været, flyttes kapital fra finansielle aktiva til realøkonomien. Fri kontantstrøm som tidligere gikk til tilbakekjøp av aksjer og utbytter, bindes istedenfor i fysisk infrastruktur. Det er nettopp denne mekanismen Stan Druckenmiller har pekt på i flere tiår: i en økonomi som akselererer kraftig, tappes aksjemarkedet for likviditet – selv når inntjeningen er sterk – fordi kapitalen får «bedre bruk» andre steder.

Saylor avviser kredittfrykt i anspent intervju

Michael Saylor forsøkte å tone ned bekymringer om Strategy’s kredittrisiko i et tidvis anspent CNBC-intervju og sa at selskapet vil refinansiere gjeld dersom bitcoin skulle falle kraftig ytterligere. Han avviste samtidig at selskapet vil selge bitcoin-beholdningen. Strategy-aksjen falt 3,9 prosent. 

Robinhood faller i etterhandelen

Robinhood falt rundt 8 prosent i etterhandelen etter kvartalstall som viste lavere lønnsomhet, der inntekter fra kryptohandel var markant svakere. Selskapet viste samtidig til økt aktivitet innen såkalte “prediction markets”, men markedets umiddelbare reaksjon var preget av at krypto-relatert inntjening fortsatt er en dominerende driver. 

Ledelsen forsøkte å tone ned betydningen av krypto og viste til at segmentet bare står for under 20 prosent av omsetningen. Det illustrerer sentimentskiftet i kryptomarkedet, når fintech-selskaper aktivt spiller ned betydningen av et segment som har gått fra å bli ansett som den nye vinen og vekstmotor til en hemsko. 

Blikket mot onsdag: forsinket jobbrapport med store revisjoner

Onsdagens arbeidsmarkedsrapport for januar er uvanlig viktig fordi den kombinerer et nytt månedsestimat med omfattende revisjoner bakover i tid.

Konsensus i markedet ligger rundt 55–70.000 nye jobber, men flere sjeføkonomer peker lavere – ned mot null. 

I tillegg vil rapporten inneholde endelige benchmark-revisjoner, etter at BLS i september anslo at jobbveksten i året frem til mars 2025 var overrapportert med 911.000 stillinger. Det endelige tallet ventes å bli lavere enn dette, men fortsatt betydelig. Goldman Sachs anslår revisjonen til 750.000–900.000 færre jobber, mens Fed-sjef Jerome Powell nylig uttalte at tallet kan ende nærmere 600.000. 

Samtidig har løpende månedsrevisjoner allerede trukket ned tidligere anslag for 2025 med 624.000 jobber, noe som har senket gjennomsnittlig månedlig jobbvekst til under 40.000.

Sprikende inflasjonssignaler

Fredag kommer det amerikanske CPI-tall, som ventes et tikk ned til 2,6 prosent på årsbasis i januar, fra 2,7 prosent i desember. Sanntidsindikatorer peker i retning av avtakende prispress: Truflations løpende inflasjonsestimat har falt til rundt 0,74 prosent.

Samtidig finnes det mer seiglivede inflasjonsimpulser i deler av økonomien. Biff- og storfeprisene peker opp som følge av et strukturelt tilbudsunderskudd i USA, der storfebestanden er på sitt laveste nivå på flere tiår. Truist anslår at live cattle-prisene vil stige rundt 7,3 prosent i 2026 og ytterligere 3,5 prosent i 2027, noe som kan bidra til vedvarende prispress innen mat og restauranttjenester.

Også i hjemlige trakter fikk investorer en påminnelse om at prisveksten kan være mer seiglivet enn ventet. Norske inflasjonstall for januar var klart høyere enn konsensus, med 3,6 prosent samlet prisvekst og 3,4 prosent kjerneinflasjon, begge godt over forventningene. Tallene står i kontrast til desinflasjonsnarrativet og understreker risikoen for at enkelte prisimpulser kan holde seg høyere enn markedet i dag priser inn.

For Federal Reserve blir dermed sammensetningen av fredagens CPI minst like viktig som overskriftstallet: spørsmålet er om svakere varepriser og sanntidsdata får gjennomslag – eller om tjenester og tilbudsbegrensede innsatsfaktorer fortsatt holder inflasjonen oppe.