Wall Street

Når verdens mest lønnsomme selskap låner for evigheten

Verdens mest lønnsomme selskap tjener mer penger enn noen gang – men låner samtidig for et århundre frem i tid. Mandagens handel på Wall Street illustrerte et nytt paradoks i AI-kappløpet: Teknologigigantene løfter aksjemarkedet, men finansierer veksten med stadig mer gjeld. Når Alphabet tester markedet med en sjelden 100-årsobligasjon, reises et ubehagelig spørsmål investorene helst unngår: Hvor varig er egentlig teknologisk dominans i en sektor som forandrer seg raskere enn noen gang? Vil Google i det hele tatt finnes om 100 år?

Sundar Pichai står på scenen foran en stor hvit skjerm med ikonet og teksten «AI Mode».
100-årsgjeld: Alphabet er det mest lønnsomme av alle Mag 7-selskapene, men planlegger likevel storstilt gjeldsutstedelse for å finansiere sine investeringer i AI-infrastruktur og datasentre. Her ved konsernsjef Sundar Pichai fra en presentasjon i fjor.
Publisert Sist oppdatert

Amerikanske aksjer steg fra start da Sydney Sweeney ringte i åpningsbjellen mandag, anført av teknologiaksjer, etter en uke preget av kraftige svingninger og økende usikkerhet rundt lønnsomheten i de rekordstore AI-investeringene. Samtidig flyttes en stadig større del av markedets oppmerksomhet mot kredittmarkedet, der teknologigigantenes ekspansjon i økende grad finansieres med gjeld.

S&P 500 steg 0,47 prosent til 6.964,82, Nasdaq Composite klatret 0,9 prosent til 23 238,67, mens Dow Jones Industrial Average endte marginalt opp 0,04 prosent på 50 135,87, en ny rekord. Den amerikanske 10-årsrenten sank marginalt til 4,20 prosent, mens dollaren svekket seg bredt, med dollar-indeksen ned 0,8 prosent til 96,87.

Gode jeans og gode aksjer

Oppgangen var konsentrert rundt store teknologiselskaper med tydelig eksponering mot kunstig intelligens og datasenterutbygging. Nvidia steg rundt 2,5 prosent, Microsoft la på seg over 3 prosent, mens Broadcom også endte solid i pluss.

Apple Inc. falt rundt 1,3 prosent, mens flere defensive sektorer også hang etter i mandagens handel.

AI-capex trekker Amazon ned – og Oracle opp

Hardt prøvede Oracle utmerket seg med en oppgang på 9,6 prosent, drevet av økt optimisme rundt selskapets rolle i AI-infrastruktur og samarbeidet med OpenAI. Oppgangen kom samtidig som Amazon.com Inc. falt, etter at selskapet varslet en investeringsplan på rundt 200 milliarder dollar i datasentre, chips og maskinvare i år.

Markedets reaksjon illustrerer en tydelig dikotomi: de samme investeringene som belaster Amazons kontantstrøm og presset aksjen over 5 prosent ned intradag, tolkes samtidig som en potensiell etterspørselskilde for leverandører av programvare og infrastruktur. Flere investorer ser nå for seg at en større andel av hyperscalernes AI-budsjetter kan tilfalle selskaper som Oracle.

Oracle-oppgangen ble ytterligere forsterket av at analyseselskapet D.A. Davidson oppgraderte aksjen til kjøp og økte kursmålet til 180 dollar. Analytikerne pekte blant annet på at OpenAI nå har tilstrekkelig finansiering til å oppfylle sine forpliktelser i samarbeidet med Oracle, noe de mener reduserer en sentral risikofaktor.

OpenAI-sjef Sam Altman har samtidig opplyst internt at ChatGPT igjen vokser med over 10 prosent månedlig, et signal om vedvarende etterspørsel etter AI-tjenester og underliggende infrastruktur, melder CNBC.

Amazon-aksjen hentet seg inn og stengte ned bare trekvart prosent.

Delte analytikeranslag etter gjeldsprogram

Analytikermiljøet er imidlertid delt i synet på Oracles videre utvikling. Melius Research har nedgradert aksjen til hold og peker på at selskapet nå kombinerer aggressive AI-investeringer med en tung balanse. Analytikerne stiller spørsmål ved hvordan aksjen bør prises i en periode der fri kontantstrøm ventes å være begrenset langt inn på 2030-tallet, og mener Oracle i økende grad ligner et infrastrukturselskap snarere enn et tradisjonelt programvareselskap.

Bernstein er mer positive, men har samtidig redusert kursmålet. Meglerhuset viser til Oracles nylig annonserte gjelds- og egenkapitalprogram på 45–50 milliarder dollar, som skal finansiere en omfattende utbygging av AI-datasentre, og mener dette kan gi selskapet finansiell fleksibilitet frem til regnskapsåret 2028.

Hyperscalernes $660 milliarders AI-capex

Utviklingen skjer i en periode der programvaresektoren generelt er under press. Flere investorer frykter at generativ AI på sikt kan redusere etterspørselen etter tradisjonelle programvareløsninger. Samtidig satser deler av markedet på at den kraftige kapitalstrømmen inn i AI-infrastruktur fra selskaper som Amazon, Meta, Alphabet og Microsoft – samlet anslått til rundt 660 milliarder dollar ifølge Financial Times – også vil gi indirekte medvind for utvalgte programvare- og infrastrukturselskaper.

Alphabets evighetsgjeld

Alphabet Inc. satte mandag i gang en omfattende global obligasjonsutstedelse for å finansiere sine rekordhøye AI-investeringer.

Google-eieren planlegger å hente rundt 20 milliarder dollar i det amerikanske obligasjonsmarkedet, og markedsfører samtidig sine første obligasjoner i både Storbritannia og Sveits, rapporterer Bloomberg. Den britiske delen av emisjonen inkluderer en sjelden 100-årsobligasjon, noe som ikke har blitt forsøkt av et teknologiselskap siden dotcom-perioden på slutten av 1990-tallet.

Alphabet har tidligere varslet at kapitalutgiftene i 2026 kan nå opptil 185 milliarder dollar, mer enn selskapet har brukt samlet de tre foregående årene. Midlene skal i hovedsak gå til datasentre og infrastruktur knyttet til selskapets AI-satsing. Etterspørselen etter obligasjonene har ifølge Bloomberg vært sterk, med ordre på over 100 milliarder dollar for dollardelen alene.

Så kan en påpeke det paradoksale i at verdens mest lønnsomme selskapet i verden – med nettoresultat på 132,2 milliarder dollar i 2025 – har et umettelig behov for gjeld inn i evigheten. 

Burry advarer mot historiske paralleller

Utstedelsen har samtidig vakt skepsis hos enkelte investorer. Hedgefondforvalter Michael Burry har trukket paralleller til Motorola, som utstedte 100-årsobligasjoner i 1997 – på toppen av sin markedsdominans – før selskapet senere mistet sin posisjon i mobilmarkedet.

Burrys kommentar tolkes av mange som en advarsel mot å anta at teknologisk dominans kan anses som varig over svært lange tidshorisonter, særlig i en sektor preget av raske strukturelle skifter.

Morgan Stanley: Hyperscalere låner 400 mrd. dollar

Utviklingen i kredittmarkedet følges tett av analytikere. Morgan Stanley anslår at de store sky- og AI-aktørene – såkalte hyperscalere – kan komme til å låne rundt 400 milliarder dollar i 2026, opp fra 165 milliarder dollar i 2025.

Den kraftige økningen i lånebehovet ventes å bidra til rekordhøy utstedelse av selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet. Flere kredittstrateger advarer samtidig om at volumet alene kan presse kredittspreadene, selv uten en markant økning i misligholdsrisiko.

Trump møter motstand i Kongressen om boligmarkedet

På den politiske siden fikk markedet også med seg økende spenning rundt boligpolitikken. Ifølge The Wall Street Journal møter president Donald Trump motstand i Kongressen mot et foreslått forbud mot institusjonelle investorer i boligmarkedet.

Det hvite hus har presset republikanske lovgivere til å inkludere et investorforbud i pågående boliglovgivning, men flere kongressmedlemmer har uttrykt skepsis, blant annet med henvisning til mulige utilsiktede konsekvenser for boligtilbudet og finansmarkedene.

Novo Nordisk saksøker Hims & Hers

Også helsesektoren var i fokus mandag. Novo Nordisk har gått til søksmål mot Hims & Hers Health i USA, og anklager selskapet for ulovlig markedsføring av kopiversjoner av fedmemedisinen Wegovy.

Søksmålet eskalerer konflikten mellom legemiddelprodusenter og digitale helsetjenester som har utnyttet regulatoriske smutthull for å selge sammensatte legemidler. Hims & Hers-aksjen dundret ned 16 prosent (etter å ha hentet seg inn utover dagen), mens Novo Nordisks amerikanske depotbevis steg 3,6 prosent (etter at aksjen endte opp over fem prosent i København). 

Avventer makrotall

Med aksjemarkedet tilbake i pluss etter forrige ukes uro, retter investorene nå blikket mot kommende amerikanske makrotall, inkludert den utsatte arbeidsmarkedsrapporten for januar og nye inflasjonstall senere i uken.

Mandagens handel illustrerer et marked som fortsatt belønner teknologiselskaper med sterk AI-eksponering, men der stadig flere investorer samtidig vurderer de langsiktige implikasjonene av at AI-kappløpet i økende grad finansieres gjennom gjeld.

Saylor treffer toppen – igjen 

Bitcoin vaker rundt 70 000 dollar, (mellom 69 og 71 det meste av mandagen), etter forrige ukes kollaps under 60 000. Strategy opplyste at selskapet igjen har kjøpt bitcoin, denne gangen 1 142 BTC for rundt 90 millioner dollar, til en snittpris på 78 815 dollar per bitcoin. 

Altså har Michael Saylor nok en gang klart å kjøpe på høyeste mulige priser i perioden siden forrige ukes kjøp. Det fikk blant annet gullinvestor Peter Schiff til å stille spørsmål ved hvordan i alle dager Saylor konsekvent klarer å kjøpe godt over siste markedspris:

– Somehow you managed to buy at $78,815, averaging your cost up slightly, depsite Bitcoin trading below $60K during the week and its current price of around $68,500, skrev Schiff i en post på X.

Varmekart med grønne og røde ruter som viser kursendringer i store amerikanske aksjer.
S&P 500 Heatmap: Teknologisektoren leder oppgangen i amerikanske aksjer, mens Alphabet markerer seg med stor gjeldsutstedelse for å finansiere AI-satsingen.
Bjeffet frem av Labrador