USA innfører 15 prosent toll på varer fra Norge

USA innfører toll på 15 prosent på norske varer, opplyser Det hvite hus.

Den nye tollsatsen fremgår av et dokument
lagt ut på nettsidene til Det hvite hus natt til fredag norsk tid.

Forhandlingene om nye tollsatser har pågått mellom Norge og USA. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa onsdag til NTB at han hadde troen på å lande en avtale.

– Vi har konstruktive samtaler med USA, og det er jeg glad for. Men slik amerikanerne har lagt opp dette, så må vi være forberedt på at vi får en tollsats som kan være høy, sa han.

I 2024 eksporterte Norge varer til USA for 62 milliarder kroner og importerte varer for 82,7 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Norske tall viser at Norge importerer mer enn vi eksporterer til USA, noe som resulterer i en negativ handelsbalanse. Amerikanske tall viser at USA har høyere import enn eksport til Norge. Dette skyldes delvis at importtall vanligvis har bedre kvalitet enn eksporttall.

Ifølge SSB er en viktig feilkilde at mange varer produsert i USA først sendes til et lager i et annet land før de videresendes til Norge, og det er ikke kjent for amerikanske eksportører at sluttmottaker er Norge. USA oppgir derfor siste kjente destinasjon ved tidspunktet for deklarering. Når varen kommer til Norge, er det kjent at varen opprinnelig kommer fra USA – noe som gir bedre kvalitet på importdataene.

President Donald Trumps beskjed til Norge var i forkant at norske varer ville få toll på 15 prosent.

Også EU har forhandlet med USA. Det endte med en generell tollsats på 15 prosent på EU-varer til USA – og ingen toll på varer som går motsatt vei. Japan og Sør-Korea har inngått lignende avtaler.

Onsdag ble det klart at tollen på varer fra Brasil økes til 50 prosent, med noen unntak, og varer fra India ilegges en toll på 25 prosent. Men på den nye listen oppgis tollsatsen for Brasil for 10 prosent, samme sats som Storbritannia har.

Sveits skiller seg særlig ut blant vestlige, industrialiserte økonomier med 39prosent toll.

Syria ligger høyest med 41 prosent, fulgt av Laos og Myanmar med 40 prosent. Produkter fra Irak og Serbia får en tollsats på 35 prosent, mens tollsatsen for Algerie, Bosnia-Hercegovina, Libya og Sør-Afrika blir 30 prosent.

I alt 39 land, inkludert Norge, får en tollsats på 15 prosent.

2. april varslet USAs president Donald Trump at han ville øke tollen på varer fra en rekke land.

I juli fikk over 20 land brev fra Trump om hvilke tollsatser de måtte belage seg på dersom de ikke inngikk handelsavtaler med USA innen 1. august.

Trumps begrunnelse for den økte tollen er at USA har handelsunderskudd med omverdenen, og at høye tollsatser vil få amerikanerne til å kjøpe varer produsert i USA.

Målet er også å få selskaper til å flytte produksjonen til USA slik at det skapes flere arbeidsplasser.

Trump vil også straffe land som fører det han kaller antiamerikansk politikk» med ekstra toll.

Toll betales av amerikanske importører og havner i USAs statskasse. Det fører til at importerte varer blir dyrere, noe som rammer amerikanske forbrukere.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 har kalt det selvskading», og det samme har sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

– En stor del av kostnadene vil nok tilfalle amerikanerne selv, sa hun til NTB i juli.

De økte tollsatsene er hittil innført i form av presidentordrer og er ikke godkjent av de folkevalgte i Kongressen.