AI-kappløpet

OpenAI vurderer å utsette børsnotering til 2027

OpenAI ville gå på børs til en svimlende verdsettelse på én billion dollar i år. Nå kan planen bli utsatt til 2027, etter at SpaceX-aksjen har falt kraftig etter rekordnoteringen — og investorer begynner å stille spørsmål ved om AI-gigantene faktisk kan levere på hypen.

Sam Altman og Donald Trump sitter ved et møtebord under G7-toppmøtet, med kameraer og vannflasker i bakgrunnen.
Sam Altman sitter ved et møtebord under G7-toppmøtet i Evian-les-Bains, Frankrike tidligere denne måneden, mens Donald Trump sitter ved siden av og vender seg bort.
Publisert

OpenAI heller nå mot å vente til neste år med en børsnotering, melder The New York Times. Ifølge avisen har selskapet den siste tiden vurdert en notering allerede i tredje eller fjerde kvartal i år, men urolige markeder, fall i SpaceX-aksjen og egne finansielle utfordringer skal ha fått ledelsen til å bremse planene.

SpaceX-smell skremmer

ChatGPT-eieren har ifølge NYT engasjert banker og advokater for å forberede en mulig børsnotering. OpenAI-sjef Sam Altman skal ha presset rådgiverne til å finne en vei mot en verdsettelse på én billion dollar, opp fra selskapets siste private verdsettelse på 730 milliarder dollar.

Nå skal rådgivere ha advart selskapet om at investorviljen kan være svakere enn ventet. En viktig årsak er utviklingen i SpaceX etter selskapets ferske børsnotering. SpaceX hentet inn mer enn 85 milliarder dollar og ble verdsatt til 1,77 billioner dollar ved noteringen, men aksjen har siden falt betydelig fra toppnivået. Fra noteringskursen på 135 dollar, åpnet handelen rundt 160. Aksjen steg så høyt som 225 i dagene etter, før den falt kraftig tilbake. Torsdag stengte SpaceX på 153, ned en prosent.

Lavere verdi uaktuelt 

Ifølge NYT har OpenAIs rådgivere skissert to alternativer: vente til 2027 og forsøke å oppnå en verdsettelse på én billion dollar, eller gå raskere på børs til en lavere verdsettelse. Altman skal ha gjort det klart at en lavere målprising ikke er aktuelt.

En børsnotering av OpenAI vil være blant de mest omtalte teknologinoteringene noensinne. Samtidig vil en prising på én billion dollar være oppsiktsvekkende for et selskap som fortsatt ikke antas å være lønnsomt, og som bruker enorme summer på datasentre, regnekraft, markedsføring og rekruttering.

OpenAI rapporterte ifølge NYT rundt 13 milliarder dollar i inntekter i 2025, og selskapet håper å tredoble dette i år. Selskapet har også tidligere sagt at det genererer rundt to milliarder dollar i månedlige inntekter. Brukerveksten har imidlertid stagnert rundt 900 millioner brukere, og ikke skutt gjennom en milliard slik flere forventet. 

Akterutseilt av Anthropic

Samtidig leter OpenAI etter nye inntektskilder. Blant initiativene NYT omtaler, er testing av annonser i ChatGPT og e-handelsavtaler med selskaper som Shopify og Stripe, slik at brukere kan kjøpe varer direkte gjennom ChatGPT. Disse satsingene skal fortsatt være på et tidlig stadium.

Konkurransen øker også. Anthropic har hatt fremgang med Claude Code, et verktøy rettet mot programvareutvikling, mens Googles Gemini har fått fotfeste blant forbrukere. OpenAI svarer blant annet med å bygge opp et større salgsteam for Codex, selskapets eget kodeprodukt, rettet mot bedriftsmarkedet.

Kode Rød

Ifølge NYT har OpenAI de siste seks månedene også gjennomført en omfattende intern omstilling. Under Fidji Simo, som leder arbeidet med utrulling av kunstig generell intelligens, skal selskapet ha kuttet eller tonet ned flere mindre satsinger, inkludert tapsbringende prosjekter som videogeneratoren Sora. Dette etter at Altman erklærte Code Red i fjor høst for å konsentrere på kjernevirksomheten.

Til tross for usikkerheten rundt en børsnotering mener OpenAI-ledelsen at selskapet beveger seg i riktig retning. Selskapet opplyste denne måneden at mer enn fem millioner personer bruker Codex ukentlig, og at det har over to millioner bedriftskunder.

OpenAI har foreløpig ikke kommentert ytterligere utover tidligere uttalelser om at selskapet har levert inn konfidensielle dokumenter til amerikanske børsmyndigheter som del av en mulig noteringsprosess.

Bjeffet frem av Labrador