SSB tror på ett rentekutt til i år og to i 2026 – så blir renten liggende

God vekst i norsk økonomi og høy lønnsvekst gjør at SSB kun venter ett rentekutt til i år og to til neste år. Men etter det sier det stopp.

Dermed justerer Statistisk sentralbyrå (SSB) ned renteprognosene og anslår kun tre rentekutt før 2027.

Tidligere ventet byrået to rentekutt i år og tre rentekutt neste år.

– Styringsrenta kommer da ned til 3,5 prosent mot slutten av 2026, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i SSB, i en artikkel på byårets nettside.

Videre anslår SSB at prisveksten kommer til å fortsette å ligge over inflasjonsmålet på 2 prosent i 2027 og 2028, og at renten derfor holdes på 3,5 prosent i disse årene.

SSB tror at lønnsveksten kommer til å være god framover og viser til at årsveksten i avtalt månedslønn var på 5,3 prosent i andre kvartal.

Det er høyere enn de tre kvartalene før og høyere enn ventet.

– Lønnsutviklingen i år har vært overraskende høy og langt over den anslåtte rammen i frontfaget på 4,4 prosent. Vi har derfor oppjustert anslaget for lønnsveksten i år til 4,9 prosent, sier von Brasch.

Byråets anslag for prisstigningen innebærer at reallønnsveksten blir rundt 1,9 prosent i år, men at den reduseres til rundt 1 prosent i 2028.

Det kan imidlertid slå inn på prisveksten, anslår SSB, som venter at den kommer til å ligge på rundt 2,5 prosent i 2027 og 2028.

Det forklarer også hvorfor byrået tror renten blir liggende på 3,5 prosent gjennom 2027 og 2028.

Prisveksten i august var høyere enn ventet. Det har fått mange økonomer til å snu i sin analyse om Norges Bank kommer til å kutte i renten på torsdag.

Men økonomene er uenige. De som fortsatt tror på rentekutt, peker på at det var det sentralbanken antydet etter forrige rentekutt i juni, samt at arbeidsmarkedet i Norge har svekket seg.

Økonomene som på den andre siden har snudd og tror rentekuttet utsettes til desember, viser til høyere kjerneinflasjon enn ventet, og at både lønnsveksten er høyere og norsk økonomi går bedre enn banken så for seg.

Denne uke skjer det også andre ting som kan berøre norsk økonomi.

Sentralbankene i både USA og Storbritannia kommer med sine rentebeslutninger i løpet av uken, og Kina skal offentliggjøre sine nøkkeltall.

– Det går godt i norsk økonomi. Husholdningene har fått økt kjøpekraft, og inntektsøkningen vil fortsette de neste årene, sier von Brasch.

Husholdningenes etterspørsel og regjeringens ekspansive finanspolitikk har ifølge ham ført til at verdiskapningen i norsk økonomi har tatt seg opp i år. SSB anslår at den samlede veksten på fastlandet de neste årene kommer til å ligge på rundt 1,5 prosent.

Verdien av oljefondet har også økt fra rundt 10.000 milliarder kroner i 2019 til nå å være på rundt 20.000 milliarder kroner.

SSB påpeker at denne økningen gir rom innenfor handlingsregelen for at offentlig konsum og offentlige investeringer samlet vokser rundt 2 prosent de neste årene.

Dét tror SSB vil føre til mer pengebruk hos politikerne.

– Vi venter dermed at finanspolitikken vil fortsette å bidra ekspansivt til den økonomiske aktiviteten fram mot 2028, står det i SSB-artikkelen.