Trump: USA er i en veldig sterk posisjon i Iran

President Donald Trump sier USA og Israel står i en «veldig sterk posisjon» i krigen mot Iran og signaliserer at offensiven vil fortsette. Uttalelsen kom under et møte i Det hvite hus onsdag, på krigens femte dag, samtidig som konflikten sprer seg til flere deler av Midtøsten og usikkerheten rundt krigens varighet øker.

– Vi gjør det veldig bra på krigsfronten, sa Trump til pressen.

Presidenten gjentok også sin begrunnelse for angrepene mot Iran. Ifølge Trump var militæroperasjonen nødvendig fordi Iran sto nær ved å skaffe seg atomvåpen. Samtidig sier det internasjonale atomenergibyrået IAEA at det ikke finnes bevis for at Iran faktisk er i ferd med å bygge en atombombe.

Amerikanske myndigheter hevder at operasjonen allerede har påført Iran betydelige militære tap. Men til tross for optimistiske uttalelser fra Washington, viser utviklingen i regionen at konflikten fortsatt er langt fra avgjort.

USA hevder å ha rammet tusenvis av mål

Ifølge Det hvite hus har USA og Israel gjennomført en omfattende militær offensiv mot Iran siden operasjonen startet.

Blant påstandene fra amerikanske myndigheter:

• USA og Israel skal ha truffet mer enn 2.000 mål inne i Iran siden krigen startet.

• Over 20 iranske marinefartøy skal være senket.

• 49 iranske tjenestepersoner skal være drept i operasjonene.

• USA hevder de nærmer seg full kontroll over iransk luftrom.

Pressesekretær Karoline Leavitt sa onsdag at det iranske regimet militært sett er «fullstendig knust», og at store deler av landets missilkapasitet allerede er ødelagt.

Trump hevdet også at iranske raketter og utskytningsramper blir «raskt eliminert».

– Deres missiler blir utslettet. Utskytningsplattformene blir utslettet, sa presidenten.

Trump: Iran ville ha angrepet først

Trump har gitt flere begrunnelser for hvorfor USA og Israel startet angrepene mot Iran.

Onsdag gjentok han påstanden om at Iran representerte en umiddelbar trussel.

Ifølge Trump:

• Iran var nært ved å utvikle atomvåpen.

• Dersom USA ikke hadde slått til først, ville Iran angrepet Israel og potensielt også USA.

• Regimet i Teheran har i flere tiår vært ansvarlig for angrep på amerikanske interesser.

– I 47 år har de drept vårt folk og mennesker over hele verden, sa Trump.

IAEA: Ingen bevis for atomvåpen

Uttalelsene fra Trump står imidlertid i kontrast til vurderingene fra det internasjonale atomenergibyrået.

IAEA-sjef Rafael Grossi sa tirsdag at:

• Det ikke finnes bevis for at Iran bygger en atombombe.

• Iran har imidlertid store lagre av høyanriket uran.

• Landet har begrenset tilgangen for IAEA-inspektører ved flere atomanlegg.

Grossi understreket derfor at situasjonen fortsatt er alvorlig, selv om konkrete bevis på et aktivt atomvåpenprogram ikke foreligger.

Krigen sprer seg i regionen

Til tross for amerikanske påstander om militær fremgang, fortsetter kampene å eskalere.

Flere utviklinger onsdag tyder på at konflikten kan spre seg ytterligere:

• Iran har igjen angrepet mål i Israel og flere gulfstater.

• USA og Israel gjennomførte nye luftangrep mot iranske mål.

• En amerikansk ubåt senket et iransk krigsskip i internasjonalt farvann – første gang siden andre verdenskrig at en amerikansk ubåt senker et overflatefartøy.

• Israel og Hizbollah skal være i bakkekamper i Sør-Libanon.

• Flere gulfstater har rapportert at de har skutt ned iranske droner og missiler.

Samtidig har luftfarten i regionen blitt kraftig påvirket. Over 20.000 flyvninger er kansellert, og flere land har begynt å evakuere sine borgere.

Iran signaliserer langvarig krig

Iranske myndigheter har samtidig gjort det klart at de ikke har planer om å gi etter for kravene fra USA og Israel.

President Masoud Pezeshkian sa onsdag at Iran «ikke har noe annet valg enn å forsvare seg».

Iran avviser krav om:

• å avslutte urananrikningen

• å avvikle ballistiske missilprogrammer

• å stoppe støtten til regionale militante grupper

Iranske myndigheter signaliserer nå at landet forbereder seg på en langvarig krig.

Krigen kan vare i flere uker

Hvor lenge operasjonen vil vare, er fortsatt uklart.

Forsvarsminister Pete Hegseth sa onsdag at konflikten kan vare opp til åtte uker

– Det kan være seks, det kan være åtte, det kan være tre. Vi setter tempoet, sa Hegseth.

Trump selv har tidligere antydet at operasjonen kan være over i løpet av fire til fem uker, men administrasjonen har samtidig åpnet for et mer langvarig scenario.

Hegseth beskrev offensiven som en intens luftkampanje mot iranske militære mål.

– Death and destruction from the sky. All day long, sa han til pressen.

Forsvarsministeren hevdet samtidig at det iranske prestestyret allerede er «brakt i kne» gjennom luftangrepene alene, men ville ikke kategorisk utelukke at amerikanske soldater kan bli satt inn på bakken dersom situasjonen krever det.

Ingen tegn til diplomati

Det har også vært motstridende rapporter om mulig kontakt mellom Iran og USA.

Flere medier meldte tidligere i uken at Iran skal ha forsøkt å sende signaler via regionale mellomledd om mulige samtaler for å få slutt på konflikten. Amerikanske myndigheter sier imidlertid at det ikke pågår aktive forhandlinger, og at eventuelle henvendelser fra iransk side ikke har utviklet seg til noen diplomatisk prosess.

Samtidig har Irans president Masoud Pezeshkian sendt budskap til naboland i regionen der han hevder Iran ble tvunget til å svare militært etter angrepene fra USA og Israel. Ifølge Teheran ble diplomatiske kanaler forsøkt, men uten resultat.

Israels FN-ambassadør Danny Danon advarte samtidig om at Iran fortsatt har betydelige militære kapasiteter igjen.

– Det er fortsatt en lang vei igjen i denne krigen, sa han.

Energimarkedene i beredskap

Krigen har samtidig sendt sjokkbølger gjennom energimarkedene.

Hormuzstredet – verdens viktigste transportåre for olje – er blitt en sentral risikofaktor.

Trump-administrasjonen har derfor varslet tiltak for å sikre oljetransporten:

• USA vurderer forsikringsgarantier for tankskip.

• Amerikanske marinefartøy kan gi militær eskorte gjennom Hormuz.

Tiltakene er ment å hindre at iranske trusler mot skipstrafikken utløser en ny energikrise.

Økende internasjonal uro

Samtidig øker bekymringen internasjonalt for at krigen kan trekke inn flere land.

Blant utviklingene som vekker bekymring:

• En iransk ballistisk rakett ble skutt ned over Middelhavet av NATO-forsvar før den nådde tyrkisk luftrom.

• Tyrkia advarte om at landet forbeholder seg retten til å svare på fiendtlige handlinger.

• Flere europeiske land har stengt ambassader i regionen.

• Et droneangrep tidligere i uken traff det amerikanske ambassadekomplekset i Riyadh, der også en CIA-stasjon ligger. Ingen amerikanere skal ha blitt drept.

• Etter angrepet øker forventningene i regionen om at Saudi-Arabia vil angripe Iran. 

Analytikere peker på at konflikten nå involverer flere geografiske områder – fra Persiabukta til Levanten og det østlige Middelhavet.