-
Zenith vil kjøpe oljeselskap i California
-
Pengene strømmer inn til Bellonas redningsaksjon
-
Sammenstøt mellom demonstranter og politi i England etter drapet på student
-
Biffboom i dyrtiden
-
Tøffere jobbmarked for nyutdannede
-
EU får utvidede fullmakter til å overvåke og bøtelegge norske bedrifter
-
Inflasjonen i eurosonen passerer 3 prosent – styrker forventningene om renteheving
-
Zelenskyj ber USA om flere Patriot-missiler
-
Næringsministeren besøker Italia
-
Trump sier han tror på en Iran-avtale i løpet av uken
-
Henry (18) blødde i hjel i håndjern – politiet trodde på drapsmannen
-
Bellona på konkursens rand
-
Anthropic går på børs
-
Norge passerer én million elbiler
-
Norsk forsvarsrakett kan bli solgt for over 45 milliarder
Krigen mot Iran
Vann kan bli krigens mest strategiske råvare
Midtøstens storbyer risikerer masseflukt og kaos om sårbare avsaltingsanlegg settes ut av spill i konflikten mellom Iran, USA og gulfstatene.
Når investorer vurderer konsekvensene av krigen mellom Iran og USA og deres allierte, er det én råvare som vanligvis dominerer analysene: olje. Men ifølge Bloomberg-kommentator Javier Blas kan det være en helt annen ressurs som i praksis avgjør hvor sårbar regionen er – nemlig drikkevann.
450 sårbare punkter
I Persiabukta er olje og gass rikelig tilgjengelig. Vann er det derimot nesten ikke av. Siden 1970-tallet har gulfstatene løst problemet ved hjelp av avsaltingsanlegg som omdanner sjøvann til drikkevann. I dag finnes det nær 450 slike anlegg i regionen, og de forsyner millioner av mennesker med vann hver eneste dag.
Sårbarheten ligger i infrastrukturen. Mange av byene i regionen er nesten fullstendig avhengige av disse anleggene. Ifølge tidligere amerikanske etterretningsvurderinger har enkelte regjeringer i Midtøsten betraktet vannforsyningen som enda viktigere for nasjonal stabilitet enn oljeinntektene.
100 millioner tørste tunger
Rundt 100 millioner mennesker bor i landene i Gulf Cooperation Council – Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Kuwait, Bahrain og Oman. Flere av disse landene er i praksis helt avhengige av avsalting for å sikre drikkevann til store byer som Dubai og Riyadh.
Samtidig er anleggene relativt sårbare. De krever store mengder energi for å fungere og er avhengige av kraftverk, rørledninger og annen kritisk infrastruktur. I krigssituasjoner kan slike installasjoner bli mål – enten direkte eller indirekte.
Genèvekonvensjonene vs krigens brutale realitet
Ifølge Blas har Iran allerede angrepet et kraftverk i Fujairah i De forente arabiske emirater som leverer strøm til et av verdens største avsaltingsanlegg. I Kuwait oppsto det også brann i et anlegg etter vrakrester fra en nedskutt drone.
Konsekvensene kan bli dramatiske. Et diplomatisk notat fra den amerikanske ambassaden i Saudi-Arabia, senere publisert av WikiLeaks, advarte om at hovedstaden Riyadh måtte evakueres innen en uke dersom Jubail-anlegget – som leverer over 90 prosent av byens drikkevann – ble satt ut av spill.
Selv om slike anlegg i teorien er beskyttet av internasjonal humanitærrett, viser historien fra Midtøsten at kritisk infrastruktur ofte rammes i konflikter. Dermed kan vann – ikke olje – bli den mest avgjørende ressursen i krigen.
Nylige artikler
Pengene strømmer inn til Bellonas redningsaksjon
Sammenstøt mellom demonstranter og politi i England etter drapet på student
Droppet BI – bygger kjøttsuksess fra et lager på Alna
Denne aksjen kan stige 6-700% det neste året
Tøffere jobbmarked for nyutdannede
Omstridte EU-regler vedtatt i Stortinget
Inflasjonen i eurosonen passerer 3 prosent – styrker forventningene om renteheving
Mest leste artikler
Ukens aksje: Kan stå foran ny oppgangsfase
Desert Control-aksjen kan stige 600–700 %: derfor peker piloter, USA og vannkrise mot reprising
Oljeprisfall og teknisk brudd kan gi kraftig rekyl på Oslo Børs
Circio åpner tegningsvindu med 20 prosent rabatt for warrants
Traderfavoritt falt nesten 50 prosent – nå peker flere triggere mot kraftig rekyl
PetroNor øker produksjonen og godkjenner utbytte på 3,25 kroner per aksje
Strategy solgte bitcoin for å betale investorer og preferanseaksjonærer