-
Amerikanske medier: Trumps pressesjef får sparken
-
EU lover Zelenskyj økt støtte
-
Ny AUF-leder: – Trenger mer cash
-
Pareto spår kraftig vekst og roper «kjøp»
-
Tapte i retten etter fakturatriksing på kongeskipet
-
Apple og Nvidia ga millioner til Trump
-
Nordic Mining forhandler på overtid
-
Blodbadet fortsatte på Asia-børsene
-
HSBC-varsler raser etter milliardbot: – Dette er blodpenger
-
Solid overskudd for Nordea – vekst i norske boliglån
-
Vil åpne oljefondet for etiske atomvåpen
-
Zelenskyj vil angripe raffinerier igjen
-
46 prosent vekst
-
Lasteskip sank etter mine i Hormuz
-
AI-blodbad: Gjeldsalarmen går
Krigen mot Iran
Vann kan bli krigens mest strategiske råvare
Midtøstens storbyer risikerer masseflukt og kaos om sårbare avsaltingsanlegg settes ut av spill i konflikten mellom Iran, USA og gulfstatene.
Når investorer vurderer konsekvensene av krigen mellom Iran og USA og deres allierte, er det én råvare som vanligvis dominerer analysene: olje. Men ifølge Bloomberg-kommentator Javier Blas kan det være en helt annen ressurs som i praksis avgjør hvor sårbar regionen er – nemlig drikkevann.
450 sårbare punkter
I Persiabukta er olje og gass rikelig tilgjengelig. Vann er det derimot nesten ikke av. Siden 1970-tallet har gulfstatene løst problemet ved hjelp av avsaltingsanlegg som omdanner sjøvann til drikkevann. I dag finnes det nær 450 slike anlegg i regionen, og de forsyner millioner av mennesker med vann hver eneste dag.
Sårbarheten ligger i infrastrukturen. Mange av byene i regionen er nesten fullstendig avhengige av disse anleggene. Ifølge tidligere amerikanske etterretningsvurderinger har enkelte regjeringer i Midtøsten betraktet vannforsyningen som enda viktigere for nasjonal stabilitet enn oljeinntektene.
100 millioner tørste tunger
Rundt 100 millioner mennesker bor i landene i Gulf Cooperation Council – Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Kuwait, Bahrain og Oman. Flere av disse landene er i praksis helt avhengige av avsalting for å sikre drikkevann til store byer som Dubai og Riyadh.
Samtidig er anleggene relativt sårbare. De krever store mengder energi for å fungere og er avhengige av kraftverk, rørledninger og annen kritisk infrastruktur. I krigssituasjoner kan slike installasjoner bli mål – enten direkte eller indirekte.
Genèvekonvensjonene vs krigens brutale realitet
Ifølge Blas har Iran allerede angrepet et kraftverk i Fujairah i De forente arabiske emirater som leverer strøm til et av verdens største avsaltingsanlegg. I Kuwait oppsto det også brann i et anlegg etter vrakrester fra en nedskutt drone.
Konsekvensene kan bli dramatiske. Et diplomatisk notat fra den amerikanske ambassaden i Saudi-Arabia, senere publisert av WikiLeaks, advarte om at hovedstaden Riyadh måtte evakueres innen en uke dersom Jubail-anlegget – som leverer over 90 prosent av byens drikkevann – ble satt ut av spill.
Selv om slike anlegg i teorien er beskyttet av internasjonal humanitærrett, viser historien fra Midtøsten at kritisk infrastruktur ofte rammes i konflikter. Dermed kan vann – ikke olje – bli den mest avgjørende ressursen i krigen.
Nylige artikler
Norge kan sitte på store uoppdagede olje- og gassressurser – nå øker interessen
Zelenskyj trygler EU om mer hjelp
Ny AUF-leder vil ha unge i arbeid: – Trenger mer cash
Pareto spår kraftig vekst og roper «kjøp»
Endúr-selskap tapte i retten etter fakturatriksing på kongeskipet
Hytteskatt straffer den ekte nordmannen
Washington Post: Nvidia og Apple ga 25 millioner dollar hver til Trumps ballsalprosjekt
Mest leste artikler
Kurskollaps og mistanke om tilbakeholdt informasjon
Ukens aksje: Eksplosivt volum og mulighet for kraftig rekyl
Zenith-sønnens korstog til Oslo Børs
Ine Eriksen Søreide jubler over Høyres kollaps
3030 DVD kan bli neste børsskallrakett – men utvanningsfaren er stor
Vannrensing med alger: Xoma kuttet blyinnhold med 99 prosent
Equinor under press etter varsler om hørselsskader i helikoptre