Rødt mener folk bør få igjen for å spare på strømmen

Rødt foreslår makspris, momskutt og at sparing skal lønne seg i sin nye strømplan. Hva tiltakene vil koste, er noe usikkert.

– Denne maksprisplanen mener vi bør kunne gjennomføres raskt. Helst allerede før valget, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Arbeiderpartiet lanserte på tampen av januar Norgespris på strøm, mens Høyre fulgte med sin strømpakke få dager etter.

Onsdag la Rødt fram sin pakke. De mener summen av tiltak vil senke strømregningen med 40 prosent for folk.

Noen hovedgrep er:

* Makspris på 35 øre per kilowattime før avgifter i 2025. Det settes et tak for hva kraftselskapene kan ta for strømmen basert på kostnadene for produksjon.

* Innrette nettleie og elavgift slik at det premierer strømsparing og energieffektivisering.

* Innføre makspris på nettleie for gjennomsnittlig forbruk. Nettleie skal ikke øke med mer enn 10 prosent de neste årene.

* Elavgiften på vanlig forbruk settes lavere enn i dag. Det skal tas høyde for boligers alder, størrelse, klima og tid på året når man ser på forbruk.

* Kutte moms fra 25 til 15 prosent for selve strømmen, samt avgifter og påslag.

Energipolitisk talsperson Sofie Marhaug mener planen vil stimulere til energieffektivisering.

– Hvis du senker forbruker ditt litt, så skal det få en ekstra effekt på strømregningen. Planen vår viser at om du kutter forbruket med 15 prosent, så vil det vises på regningen et dobbelt så stort kutt, altså 30 prosent, sier hun.

Det er fortsatt usikkert hva kostnadene vil komme på. Redusert elavgift fra høsten vil koste rundt 1 milliard kroner i år – men da har man ikke regnet med økte inntekter som Rødt vil hente inn fra luksusforbruk. Redusert moms på strøm og nettleie vil komme på 1,3 milliarder kroner i år, ifølge anslaget.

Kraftselskapenes inntekter vil gå ned som følge av grepene, det vil også inntekt fra grunnrenteskatt på kraftproduksjon. Samtidig vil offentlige strømutgifter gå ned, påpeker Marhaug.

– Det vil koste staten noe mer, men det er noe av poenget. Vi ønsker ikke at strømkundene skal ta den regningen og heller ikke regningen for storstilt nettutbygging, sier hun.

Kraftanalytiker Olav Botnen sier til VG
at det grønne skiftet vil stoppe opp med Rødts nye plan. Problemet er at den ikke gir noe insentiv til investeringer, mener han.

– Du hermetiserer det du har av kraftproduksjonsapparat. Hele vannkraftsystemet ble bygget ut på 1950- 1960- og 1970-tallet, og det ventes et generasjonsskifte av turbiner og generatorer. Det vil heller ikke bli bygget nytt. Selvkosten er ikke så lav for ny kraft, mye av mulig vindkraft og vannkraft koster over 40 øre å utvikle, sier Botnen til avisen.

(NTB)