Vil løfte nye debatter: Kommunereform, kutt og klasevåpen

Boka kommer som en slags oppfølger av «50 nye ideer for Norge» fra 2013. Den daværende ledelsen i Unge Høyre la fram 50 politiske forslag på landsmøtet i 2013, før moderpartiet dannet regjering samme høst.

Bakteppet er noe gråere denne gang:

– Behovet for å tenkte nytt i partiet har kanskje aldri vært større. Høyre er henvist til andreplass på borgerlig side, vi mistet flere talenter som skulle ha inntatt Stortinget, og vi risikerer å lide samme skjebne som flere av våre søsterpartier: Storhetstiden ligger bak dem, heter det i forordet.

Bokas redaktører er Unge Høyre-leder Ola Svenneby (28) og stortingsrepresentant fra Vest-Agder Amalie Gunnufsen (29).

Duoen kjempet om ledervervet i Unge Høyre i 2020 og legger fram boka på partiets landsmøte fredag, dagen før Svenneby etter alt å dømme blir valgt som ny nestleder.

Ny generasjon

Gunnufsen sier de har forsøkt å skape «vår generasjons bakteppe for hvordan vi forstår politikk».

– Det er mange toneangivende politikere som er preget av murens fall, optimisme, at verden blir mer sammenvevd. Vår generasjon har jo en helt annen opplevelse, det har egentlig vært den ene krisen etter den andre, sier hun til NTB.

Begge avviser å peke ut kurs for Høyre i årene framover, og beskriver boka som et oppspark til debatt, heller enn et sett med løsninger.

– Retningen Høyre må ta, handler først og fremst om de utfordringene samfunnet vårt faktisk står overfor, sier Svenneby.

– Jeg synes det er en avsporing å starte med «skal Høyre gå til høyre, til venstre, mot Frp, mot Arbeiderpartiet». Det er et strategivalg, ikke et politisk valg, legger han til.

Sykelønnsreform, klasevåpen og 100 kommuner

Flere relativt unge Høyre-profiler har bidratt til boken. Tre av de 15 kapitlene er skrevet av mennesker under 30, og snittalderen for forfatterne er på 32 år.

I boka tas det blant annet til orde for ny debatt om sykelønnsordningen, som ifølge stortingsrepresentant Anna Molberg er overmoden for reform.

Stortingsrepresentant Peter Frølich spør i sitt kapittel om Norge bør vurdere å følge de baltiske landene, Finland og Polen og gå til anskaffelse av landminer og klasevåpen for å møte trusselen fra et mer ekspansivt Russland.

Han tar også til orde for beredskapskurs for skoleelever, med våpenhåndtering og førstehjelpstrening inkludert.

Saliba Andreas Korkunc, som er helsebyråd i Oslo og har vært statssekretær under tidligere helseminister Bent Høie, tar til orde for en kommunereform med tak på 100 kommuner.

Vil øke frikortgrensa

Gunnufsen tegner opp store politiske utfordringer i tida framover.

– Statsfinansene som vår generasjon politikere arver, er at i neste stortingsperiode vil statens utgifter øke mer enn inntekter. Det er ganske eksepsjonelt når du tenker på hvor høye inntekter dette landet har fordi vi er en petroleumsnasjon, sier hun.

Sørlendingen peker på hvilke sosiale følger det kan få med høy ledighet.

– Vi vet at mennesker som er i arbeid og i fellesskap, lever bedre liv. Vår bekymring er at vi ikke kan sørge for at pensjonister og syke får inntektssikring om noen tiår, fordi man rett og slett har for stor andel utenfor arbeid nå.

I sitt kapittel tar hun til orde for å øke frikortgrensa til et sted mellom 200.000 og 300.000 kroner, kombinert med en progressiv, men moderat trinnskatt på vanlige lønninger.

Gunnufsen viser til Sverige, der det i 2007 ble innført jobbskattefradrag på rundt 50.000 kroner.

– Det man har sett i Sverige, og særlig blant folk med lavere inntekter, er at det er flere som har lyst til å være i jobb. Skatt er alltid en medisin som vi vet at fungerer, så vi vil bruke skattesystemet til å inkludere flere i arbeid.

Mener den «normale høyresiden» må eie identitetsspørsmål

Svenneby spør i sitt kapittel om hvorvidt hans far, som er bonde i Våler sør i Hedmark, kjenner seg igjen samfunnet han ser på NRK.

– Det grunnleggende poenget i teksten er at den norske samfunnsmodellen handler om mer enn lover, regelverk, institusjoner. Det handler delvis også om hvordan vi tenker, kulturelle holdninger, og at det er noen felles verdier som ligger i bånn, sier han.

– Norges befolkning er blitt mer mangfoldig, teknologi påvirker på en annen måte, ungdomsledighet påvirker, og summen av det kan gjøre at samfunnet i mindre grad henger sammen enn tidligere, legger han til.

Det er viktig at Høyre – og «i utvidet forstand den normale høyresiden» – tar eierskap i viktige diskusjoner som handler om kultur, identitet og tilhørighet, mener Svenneby.

– Det er fordi vi kan gjøre det på en måte som bygger bro mellom de ulike gruppene i Norge. Alternativet, slik vi har sett i mange andre land, er at den autoritære høyresiden forblir alene om å omtale disse spørsmålene. Det gjør at de får et stort eierskap i politiske saker som har blitt stadig viktigere for flere europeiske velgere, sier han.

(©NTB)