Regjeringen varsler konsesjonsordning for datasentre

Nye konsesjonskrav og stans i nettkapasitet skal prioritere strøm til samfunnsnyttige datasentre.

Nscale Narvik (tidligere Stargate Norway) er et eksempel på et de gigantiske datasentrene som er under bygging.
Publisert

– Hovedgrepet regjeringen tar nå, er å starte arbeidet med en konsesjonsordning som stiller krav til datasentre som etableres og drives i Norge. Hensikten er å få mer kontroll på veksten blant datasentre og sørge for at vi får de datasentrene vi faktisk trenger, sa digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen (Ap) under en pressekonferanse mandag.

Grepet skal sørge for at de mest samfunnsnyttige datasentrene kommer til Norge.

– Hovedgrepet regjeringen tar nå, er å starte arbeidet med en konsesjonsordning som stiller krav til datasentre som etableres og drives i Norge. Hensikten er å få mer kontroll på veksten blant datasentre og sørge for at vi får de datasentrene vi faktisk trenger, sa digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen (Ap) under en pressekonferanse mandag.

Grepet skal sørge for at de mest samfunnsnyttige datasentrene kommer til Norge.

– Datasentre som driver med kryptovirksomhet, vil ikke regnes som samfunnsnyttige, sa Michaelsen.

– Mer kontroll

– Selv om vi skal bygge ut mer kraft og mer nettkapasitet, så er det ikke realistisk, ei heller ønskelig, å etablere så mange datasentre i Norge som det vi ser konturene av nå. Vi må ha en kontrollert vekst av hensynet til nett, kraft og natur, sa energiminister Terje Aasland (Ap).

– Hensikten er å få mer kontroll på veksten blant datasentre, og sørge for at vi får de datasentrene vi faktisk trenger, sa Michaelsen.

Konsesjonsordningen skal være klar til høsten 2027. Samtidig varsler Michaelsen at det kan bli aktuelt med statlig eierskap i særlig samfunnsviktige datasenterprosjekter.

Datasentre har blitt en av høstens store politiske saker. Striden handler om hvor mye strøm de skal få bruke.

Regjeringen har de siste ukene vært presset til å legge fram en plan for å regulere datasenterveksten og lovet tiltak «i løpet av kort tid».

Statnett innfører tiltak

Kort tid før regjeringens pressekonferanse mandag morgen opplyste Statnett at de innfører en midlertidig stans av ytterligere reservasjon av nettkapasitet til datasentre.

– Denne beslutningen har de tatt på eget, faglig grunnlag, sa Michaelsen.

– Tiltakene er nødvendige for å sikre forsvarlig drift av kraftsystemet, sier selskapet i en pressemelding som kom knappe timen før regjeringens pressekonferanse.

Statnetts tiltak innebærer midlertidig stans av nye tilknytningsreservasjoner og behandling av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet.

Strømkrevende

Statnett har så langt i år mottatt søknader om rundt 26.000 megawatt med nytt forbruk i Norge. Datasentre står for tre firedeler av disse forespørslene, sa energiministeren på pressekonferansen.

– Det er mer enn hele Norges forbruk i dag, sa Aasland.

Norske datasentre brukte 3,2 terawattimer strøm i fjor. Det er fire ganger så mye som for tre år siden, viser en rapport fra Menon Economics som regjeringen la fram i oktober. Datasentrene står også for omtrent halvparten av strømmen som er satt av til nye prosjekter i strømnettet.

– Vi må ha nok strøm på riktig sted til samfunnsnyttige formål. Derfor tar vi grep nå, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

En rapport fra Teknologirådet konkluderte i fjor med at datasentre gir få faste jobber, og at 90 prosent av dem eies av utenlandske selskaper.

Politisk skepsis

Mens SV, MDG, KrF, Sp og Rødt har krevd en midlertidig datasenter-stans til et tydeligere regelverk er på plass, vil Frp, Ap og Høyre ha strengere kontroll og prioritering av hvem som skal få kraft.

Forrige tirsdag avviste Stortinget et forslag om å hastebehandle et forslag om stans i tildelingen av strøm til datasentre. Forslaget fra Rødt, MDG, SV, KrF og Sp skal behandles i energi- og miljøkomiteen denne uken.

(©NTB)

Bjeffet frem av Labrador