Skinnjakken må gå videre – ikke i arv: Derfor er spionaffæren bra for Nvidia

Nvidias fremtid skal ikke avhenge av at én mann alltid er frisk, til stede og har god dømmekraft.

Mandag falt Nvidia-aksjen opptil 8 prosent underveis i handelen etter at styret varslet en gransking av mistankene om at Jensen Huang var utsatt for kinesisk spionasje. Kursreaksjonen var forståelig. Min vurdering er likevel at det bratteste fallet var overdrevet.

Skandalen kan utløse en opprydding som gjør Nvidia til et mer robust og dermed mer verdifullt selskap. Forutsetningen er at styret bruker anledningen til å redusere avhengigheten av mannen i skinnjakken.

Naivitet er ingen unnskyldning

Huang har erkjent utroskap. Påstanden om at Alice Huang, som har hatt en lederrolle hos Nvidia-kunden Megaspeed, arbeidet for kinesisk etterretning, er fortsatt en anklage som må granskes. Financial Times, som først avsløret affæren, opplyser at avisen ikke har kunnet bekrefte den uavhengig, og Kina avviser den. Ifølge Donald Trump fortalte Huang ham at han ikke visste at kvinnen var spion.

En affære med en forretningsforbindelse reiser alvorlige spørsmål om Huangs dømmekraft. Hvis spionmistanken stemmer, blir alvoret vesentlig større. At han kan ha blitt lurt i honningfellen, fritar ikke styret for å vise hvordan selskapet skal beskyttes mot at det skjer igjen.

Huangs teknologiske genialitet gir ham ikke fritak fra kravene til sikkerhet og ansvarlighet. Nettopp fordi han har så stor betydning for Nvidia, må kontrollen også omfatte ham.

3,6 prosent og nesten all makten

Huang har eierandel på rundt 3,6 prosent. Nvidia har én stemme per ordinære aksje. Makten hans bygger altså på noe langt mer enn aksjene.

Wall Street Journal beskriver en organisasjon med rundt 60 ledere som rapporterer direkte til ham, uten en tydelig nummer to. Huang har selv sagt at han ikke tror på etterfølgerplanlegging.

Han fremstår som en enehersker i kraft av sin autoritet. Det er lett å forstå hvordan det har blitt slik. En gründer som gang på gang har sett muligheter andre overså, får en voldsom tillitskapital. Etter hvert kan den bli så stor at omgivelsene slutter å stille de ubehagelige spørsmålene.

Nvidia beskriver riktignok lederutvikling og en intern kandidatpool. Vi kan derfor ikke slå fast at styret mangler enhver beredskap. Men selskapet advarer selv i årsrapporten om at sviktende etterfølgerplanlegging kan skade den langsiktige utviklingen.

Aksjonærene trenger trygghet for at noen faktisk kan overta, og at organisasjonen fungerer når Huang ikke lenger sitter i midten av den.

Epletre fremfor familiedynasti

Her bør Nvidia studere Apple.

Da Steve Jobs gikk av i 2011, anbefalte han uttrykkelig at styret iverksatte selskapets etterfølgerplan og utnevnte Tim Cook. Cook hadde da 13 år bak seg i Apple og omfattende ansvar for driften. Overgangen var forankret i en organisasjon som var større enn grunnleggeren.

Nvidia bør sikte mot samme institusjonelle modenhet. Alternativet som må unngås, er et familiedynasti etter mønster av Trump-organisasjonen, der Donald Trump overlot ledelsen til sønnene Donald Jr. og Eric.

Opplysningene i Wall Street Journal gir grunn til å stille spørsmål. Både Huangs datter Madison, sønnen Spencer og svigersønnen Nico Caprez arbeider i Nvidia. Avisen forteller også at Huang, mens barna ennå var små, sa til en nær familievenn at han drømte om at ett av dem en dag skulle lede selskapet.

Det dokumenterer ingen vedtatt arverekkefølge. Slektskap sier heller ikke i seg selv noe om kompetansen deres. Men når familiemedlemmer får viktige roller i et selskap som allerede kretser rundt faren, øker behovet for uavhengige vurderinger.

Nvidia tilhører aksjonærene. Grunnleggerens ønske om å videreføre livsverket i familien må underordnes selskapets behov for den best kvalifiserte lederen.

Skinnjakken skal ikke være en arvelig kongemantel.

Styrets lakmustest

Dette er anledningen for styret til å vise at det faktisk er et styre, og ikke et hoff av lakeier.

I generalforsamlingsdokumentene klassifiseres alle styremedlemmene utenom Huang som uavhengige. Nå skal den formelle uavhengigheten prøves i praksis.

Styret har varslet en gransking ledet av uavhengige styremedlemmer med ekstern juridisk bistand. Det er et nødvendig første skritt.

Men oppdraget må gå lenger enn å finne ut hva Huang fortalte hvem. Styret bør også gjennomgå interessekonflikter, familiemedlemmenes roller og kontrollen med forbindelser mellom toppledelsen og kunder.

Det må dessuten finnes en konkret beredskap for brått lederfravær, og et langsiktig arbeid med kandidater som kan overta. Navnene trenger ikke offentliggjøres nå. Ansvaret og prosessen må likevel være reelle, og styret må kunne stille krav som Huang selv ikke ville ha valgt.

Hvis granskingen ender med en beklagelse og deretter tilbake til normalen, forsvinner mye av grunnlaget for å se positivt på skandalen.

Vollgraven er større enn én chip

Hvor stor skade har affæren gjort på Nvidias konkurransefortrinn?

Det vet vi ennå ikke. Styret sier at det foreløpig ikke har grunn til å tro at verken nasjonal sikkerhet eller selskapets hemmeligheter er kompromittert. Det er en foreløpig vurdering før undersøkelsen er ferdig.

Jeg er likevel skeptisk til forestillingen om at én affære skal ha flyttet den teknologiske maktbalansen vesentlig.

Nvidias vollgrav består av langt mer enn konstruksjonen av en Blackwell-brikke. Selskapets plattform omfatter CUDA og annen programvare, nettverksteknologi og samspillet mellom komponentene i store datasentre. Utviklernes investeringer i dette økosystemet gjør også konkurransen til noe mer enn en sammenligning av chipytelse.

Kinesiske konkurrenter har sterke incentiver til å studere og forsøke å kopiere Nvidias teknologi uansett hvem Huang har et forhold til. Å undersøke en ferdig chip er likevel noe annet enn å gjenskape hele plattformen rundt den.

Dette gjør ikke industrispionasje ufarlig. Innsikt i fremtidige produkter, kundevilkår eller strategiske beslutninger kan være svært verdifull.

Tilgangen kan ha vært selve varen

Et mulig etterretningsmål behøver dessuten ikke å ha vært tekniske tegninger. Huangs kontakt med amerikanske makthavere gjør det nærliggende å spørre om innsikt i AI-politikk og eksportrestriksjoner kan ha vært minst like interessant.

Affæren har også en kommersiell side: Alice Huang og en forretningspartner søkte investorer til et datasenterprosjekt i Sørøst-Asia og fremhevet at de kunne skaffe Nvidia-brikker.

Det åpner for flere mulige motiver. Tilgang til ettertraktede brikker kan gi økonomiske gevinster. Personlig tiltrekning, kommersiell opportunisme og etterretningsarbeid kan også eksistere samtidig. Vi har ikke grunnlag for å avgjøre hvilken kombinasjon som eventuelt gjaldt her.

For Nvidia er det uansett farlig dersom kunders tilgang og selskapets beslutninger blir avhengige av private relasjoner til sjefen. Bedre kontroll med akkurat dette kan bli en varig gevinst av granskingen.

Skinnjakken må gå videre

Den sterkeste innvendingen mot mitt syn er at Nvidia kan tape politisk tillit og markedsadgang selv om ingen chiphemmeligheter er lekket. Markedet kan også ha god grunn til å prise inn styringsrisiko som tidligere ble oversett.

Et kursfall er derfor ikke automatisk irrasjonelt fordi teknologien er den samme.

Likevel mener jeg at det bratteste utslaget mandag kan ha tillagt de mulige skadevirkningene for stor vekt og den mulige oppryddingen for liten. Et selskap med samme teknologi og inntjeningsevne, men mindre personavhengighet og bedre kontroll, bør alt annet likt være mer verdt.

Det finnes ingen automatisk gevinst. Styret må skape den.

Det er bedre at Nvidia tvinges til å forberede livet etter Huang mens han fortsatt kan bidra, enn at en ulykke eller akutt sykdom plutselig avslører hvor lite som fungerer uten ham.

Denne gangen ble Huang tatt med buksene nede. Det har gitt styret en anledning til å sørge for at selskapet er bedre rustet til neste krise – slik at ikke hele styret blir tatt på sengen.

Derfor kan spionaffæren bli bra for Nvidia. Den kan tvinge selskapet til å sikre at skinnjakken en dag kan gå videre.