Etter blodbadet – Teigland jakter vinterrekyl

En uke med tunge kursfall har åpnet jakten på aksjer markedet kan ha straffet for hardt. I Ukens Aksje vender Espen Teigland blikket mot energi: Kontantstrøm og utbytter lokker etter nedsalget, mens vinterkulde og geopolitisk uro kan gi grunnlag for en kraftig rekyl.

Teiglands tese er at Europas energiforsyning fortsatt er sårbar. Lavere oljepriser og håp om avspenning kan raskt bli utfordret av kulde, forsyningsavbrudd eller nye konflikter. Samtidig er risikoen tydelig: Mildvær og varig lavere energipriser kan svekke både inntjeningen og forventningene til aksjen.

Fra neste søndag starter dessuten årets serie med julekuler og nyttårsraketter. Teigland har kartlagt ni kandidater og vil særlig lete etter hardt rammede småselskaper med mulige vendepunkter og kapital til å finansiere veien videre.

Fra børsrekord til blodbad

Bakteppet er et markant stemningsskifte. Hovedindeksen på Oslo Børs falt 4,3 prosent gjennom uken, fra 2.144,97 til 2.053,36 poeng. Dermed ble forrige ukes rekordnivå avløst av fem sammenhengende nedgangsdager.

Oljeprisen forteller mye om omslaget. Brent-kontrakten for januar avsluttet fredag på 98,32 dollar fatet. Markedet har tatt ned krigspremien etter mellomvalget i USA og håp om nedtrapping mot Iran. Men diplomatiske fremstøt gir foreløpig ingen garanti for trygg skipstrafikk eller en varig fredsløsning.

Wall Street fikk en enda mer dramatisk uke. I torsdagens børsblodbad falt Nasdaq Composite 5,5 prosent og S&P 500 4,4 prosent. Nvidia mistet 9,3 prosent, mens AMD stupte 17,3 prosent.

Demokratenes valgseier har skjerpet frykten for begrensninger på datasenterutbyggingen. Den nærmeste risikoen ligger særlig i delstatenes og kommunenes kontroll over tillatelser, strøm og vann. Valgløfter om byggepauser må likevel skilles fra vedtatte restriksjoner.

Fredag kom en krampeaktig rekyl: Nasdaq steg 1,1 prosent, Nvidia 2,8 prosent og IREN rundt 20 prosent. For uken falt likevel Nasdaq 3,4 prosent, S&P 500 2,7 prosent og Dow 0,9 prosent. Teknologiindeksen avsluttet sin fjerde strake uke i minus.

Apple, som i stor grad har stått utenfor det kostbare kappløpet om AI-infrastruktur, har tatt tilbake posisjonen som verdens mest verdifulle børsnoterte selskap. Ved fredagens sluttkurs lå aksjen bare 3,7 prosent under rekordtoppen, mens Microsoft også holder stand med en nedgang på 5,1 prosent. Derfra øker fallhøyden: Amazon ligger 9,7 prosent under toppen, Nvidia 23,3 prosent, Meta 23,4 prosent, Tesla 28,2 prosent, Alphabet 30,3 prosent og SpaceX 40,5 prosent. Blant de mer rendyrkede veddemålene på AI-utbyggingen er verdiene pulverisert: NuScale Power ligger rundt 91 prosent under toppen, Oklo 88 prosent, CoreWeave 75 prosent og IREN 72 prosent – selv etter fredagens kraftige rekyl.

Fullinvestert i AI-krakket

Birk Simonsen lar seg ikke skremme ut. I ukens kommentar spør han om AI-boblen allerede har sprukket i aksjekursene, mens etterspørselen etter datakraft fortsetter å vokse. Simonsen peker på høyere GPU-leiepriser og store investeringsbudsjetter, og er fortsatt fullinvestert med IREN som største posisjon.

Motargumentet ligger i finansieringen: Høy etterspørsel hjelper lite dersom veksten krever kapital som blir for dyr eller vanskelig å hente. Balanse, kontantstrøm og utvanning blir derfor minst like viktige som nye kundekontrakter.

Etter børsslutt fredag meldte Bloomberg at OpenAI har sikret elleve milliarder dollar i første del av kapitalrunden, til en verdsettelse på 1.250 milliarder dollar. Kapitalen strømmer fortsatt inn, men beløpet er langt unna ambisjonene om en runde på 30 milliarder.

Fredagens amerikanske jobbrapport ga heller ingen enkel redningsplanke. USA skapte 165.000 arbeidsplasser utenfor jordbruket i oktober, mot ventet 65.000. Ledigheten falt til 4,1 prosent. Det støtter bildet av en robust økonomi, men gir samtidig Fed større rom til å bekjempe inflasjonen med høyere renter.

Her hjemme holdt Norges Bank torsdag styringsrenten på 4,5 prosent. Ida Wolden Bache holder døren åpen for en ny heving dersom prisutsiktene krever det. Neste rentebeslutning, med nye prognoser, kommer 17. desember.

Biotekhåp, utbyttejakt og kapitaltørke

AI-debatten handler også om hva teknologien faktisk kan utrette. I intervjuet med Circio-sjef Erik Digman Wiklund undersøker vi hvordan AI endrer biotekforskningen. Wiklund beskriver raskere arbeid med færre ressurser og muligheten for å bli en oppkjøpskandidat. Den avgjørende testen gjenstår: Teknologien må dokumenteres hos mennesker.

For utbyttejegere har Didrik Lysvoll gått gjennom 293 Oslo Børs-aksjer. Bare 21 består utvalgets krav til blant annet lønnsomhet, gjeld og stabilitet. Spalten viser hvorfor høy direkteavkastning alene er et svakt grunnlag for et aksjekjøp.

Kapitaltilgang er også temaet i Glenn Holes «Rik stat, sultne gründere». Norge har formuen og forskningsmiljøene, men Hole etterlyser mer risikovillig kapital og eierkompetanse til bedriftene som skal bygge fremtidens eksportinntekter.

Inflasjonstall og nye AI-tester

Inn i den nye uken er stor spenning knyttet til Nvidia etter at Jensen Huang søndag innrømmet utroskap i kjølvannet av avsløringene om forbindelsen til en spionmistenkt kinesisk forretningskvinne. Styret har åpnet en uavhengig gransking av om toppsjefen ble utsatt for en utenlandsk etterretningsoperasjon. Nvidia opplyser samtidig at selskapet ikke har grunn til å tro at nasjonal sikkerhet eller forretningshemmeligheter er kompromittert.

Tirsdag blir den store inflasjonsdagen: Norske pristall kommer klokken 08.00, amerikanske klokken 14.30. Følg særlig kjerneinflasjonen og utslagene i renter og kronekurs. Fredag 13. klokken 14.30 følger amerikanske produsentpriser.

AI-markedet får nye holdepunkter fra de hardt prøvede AI-kometene CoreWeave tirsdag og Nebius torsdag 12. november. Se etter finansieringsbehov, kontantbruk og fremdrift i utbyggingen. På Oslo Børs rapporterer blant andre Endúr og Norbit torsdag. Ordreinngang, marginer og kontantstrøm blir viktige tester på om resultatene forsvarer forventningene.