Trumps uberegnelige handelspolitikk fører til enda et rentekutt i EU

Som ventet ble eurorenta satt ned til 2,25 prosent. Målet er å hjelpe den europeiske økonomien i en tid preget av USAs uberegnelige handelspolitikk.

Det er den sjuende rentenedsettelsen på rad fra Den europeiske sentralbanken (ESB), og endringen på 0.25 prosent var ventet. Målet med rentenedsettelsen er å styrke økonomien i eurosonen mens amerikanske tollbeslutninger rammer hardt.

– Økt usikkerhet vil sannsynligvis redusere tilliten blant husholdninger og bedrifter, og den ugunstige og volatile markedsresponsen på handelsspenningene vil sannsynligvis ha en innstrammende innvirkning på finansieringsforholdene, heter det fra sentralbanken.

– Disse faktorene kan ytterligere tynge på de økonomiske utsiktene for euroområdet.

Stor skade

Samtidig er det ikke ventet at ESB-president Christine Lagarde kommer til å gi mange ledetråder om fremtiden. Det ventes isteden at usikkerheten fortsatt er altfor stor til at banken kan forplikte seg til noe. Den vil derfor trolig bestemme de neste trinnene etter hvert som ny informasjon kommer inn.

Selv om USAs president Donald Trump har satt de fleste tollsatser på pause, er mange fortsatt på plass. Og usikkerheten i finansmarkedene har allerede gjort skade på den europeiske økonomien.

Det er nettopp usikkerheten som følge av Trumps tollsjonglering, som gjør at det store flertallet av økonomer som nyhetsbyrået Reuters snakket med før torsdagens rentebeslutning, regnet det som sikkert med et nytt rentekutt.

Dagens nivå på 2,25 prosent er toppen av intervallet 1,75-2,25 som ESB har definert som nøytralt, og som verken bidrar til å øke eller begrense den økonomiske aktiviteten. Dermed har også den Frankfurt-baserte sentralbanken i sin pressemelding fjernet henvisningen til at renten er restriktiv».

Inflasjonen kan falle

I mars uttalte Lagarde at veksten på tvers av de 20 landene i eurosonen ser ut til å falle med et halvt prosentpoeng dersom USAs president Donald Trump innfører 25 prosent importtoll og EU svarer med gjengjeldelsestoll.

Anslaget er imidlertid blitt vurdert som altfor optimistisk, særlig hvis en handelskrig skaper kaos blant investorer, næringsliv og forbrukernes tillit. Selv om sentralbanken har sett for seg at inflasjonen vil øke med 0,5 prosentpoeng som følge av en handelskrig, kan uroen like mye senke inflasjonen.

Flere investeringsbanker har nedjustert sine prognoser for inflasjonen i eurosonen, gjerne til under ESBs mål på 2 prosent. I forkant av torsdagens rentemøte hadde flere av investorene sett for seg minst to rentekutt til i år, noen så for seg tre rentekutt i 2025.

Prisveksten i eurosonen endte i mars på 2,2 prosent, ned fra 2,3 prosent i februar. Nedgangen skyldtes i stor grad lavere strømpriser.

Av NTB-Reuters