Krigsfrykten slår tilbake: Oljesjokk og rentehopp sender Wall Street ned

Wall Street falt torsdag etter at oljeprisen skjøt videre opp på eskalerende uro i Midtøsten, samtidig som lange renter steg for fjerde dag på rad. Markedet fikk dermed en ny påminnelse om hvor raskt stemningen kan skifte fra rentehåp og AI-optimisme til frykt for energidrevet inflasjon, svakere vekst og nye geopolitiske forstyrrelser.

Dow Jones endte ned 1,61 prosent til 47.954,74, mens S&P 500 falt 0,56 prosent til 6.830,71. Nasdaq holdt seg relativt bedre, men sluttet likevel ned 0,26 prosent til 22.748,99, støttet av en rekyl for hardt prøvede software-aksjer. Samtidig steg den amerikanske tiårsrenten til 4,13 prosent, mens Brent-oljen endte på 85,41 dollar fatet og WTI steg til 81,01 dollar – opp 20 prosent denne uken. 

Oljen styrer igjen

Det er først og fremst olje og renter som styrer markedet nå. Krigen mellom USA, Israel og Iran viser få tegn til deeskalering, og trafikken gjennom Hormuzstredet er fortsatt kraftig forstyrret. Det har sendt energimarkedet rett opp, med WTI over 80 dollar og Brent godt over 85 dollar.

For aksjemarkedet er problemet åpenbart: Høyere oljepris fungerer i praksis som en skatt på vekst. Den løfter inflasjonsfrykten, presser opp obligasjonsrentene og svekker samtidig utsiktene for konsum og marginer i konjunkturfølsomme sektorer.

Det var også dette man så i torsdagens sektorbevegelser. Materialer, industri og defensive konsumaksjer var blant de svakeste gruppene, mens energi var en av få sektorer som holdt seg i grønt. Flyselskaper og andre transportaksjer kom under press ettersom markedet begynner å prise inn dyrere drivstoff og økt risiko for svakere global aktivitet.

Renteoppgang uten hjelp fra makrotallene

På makrosiden fikk markedet få holdepunkter for raske rentekutt. Ukentlige jobless claims var fortsatt lave nok til å bekrefte et arbeidsmarked preget av få oppsigelser, men heller ikke tegn til et kraftig oppsving i nyansettelser – «low fire, low hire». Samtidig kom enhetslønnskostnadene inn høyere enn ventet.

Isolert sett er ikke det dramatisk. Problemet er timingen. Når energiprisene samtidig hopper, blir Fed tvunget til å være mer forsiktig. Markedet må derfor igjen forholde seg til risikoen for at rentekuttene skyves lenger ut i tid.

Dermed retter oppmerksomheten seg nå mot fredagens jobbrapport. Et sterkt tall vil kunne dempe håpet om raske kutt ytterligere. Et svakt tall kan på sin side gi støtte til renteforventningene, men samtidig løfte stagflasjonsfrykten dersom oljeprisen fortsetter opp. Konsensus ligger på jobbvekst på 59.000 februar, ned fra 130.000 i januar.

Halvledere under nytt press

Teknologi ga et blandet bilde. De store halvledernavnene trakk indeksene ned etter meldinger om at Trump-administrasjonen vurderer å kreve eksportlisenser for AI-brikker globalt. Nvidia og AMD falt på nyheten, og det la press på hele chipsegmentet.

Det er ikke bare et geopolitisk spørsmål, men også et spørsmål om hvor aggressivt Washington vil bruke eksportkontroll som industripolitisk våpen i AI-kappløpet. Når markedet samtidig allerede er nervøst for hvor lenge AI-investeringene kan fortsette å gi høy avkastning, blir slike regulatoriske signaler ekstra giftige.

Nvidia hentet seg imidlertid inn og endte til slutt opp 0,2 prosent. 

Broadcom og Berkshire gikk mot strømmen

En kompenserende positiv impuls i halvledersektoren var Broadcom. Aksjen steg 4,8 prosent etter en kvartalsrapport som var bedre enn ventet, kombinert med sterk guiding og offensive signaler fra ledelsen.

Selskapet opplyste at det ser AI-chipomsetning på over 100 milliarder dollar i 2027, og meldte samtidig om sterk etterspørsel fra kunder som OpenAI, Google, Anthropic og Meta. Broadcom varslet også et tilbakekjøpsprogram på 10 milliarder dollar.

Blant enkeltaksjer var også Berkshire Hathaway en av få klare vinnere. Konglomeratet kunngjorde at det igjen har startet tilbakekjøp av egne aksjer, samtidig som toppsjef Greg Abel kjøpte aksjer for rundt 15 millioner dollar. Berkshire Hathaway steg 2,7 prosent på nyheten.

Microsoft steg 1,4 prosent og Amazon en prosent. 

Rekyl i software

Samtidig var det tegn til en tydelig rekyl i programvare og internettaksjer, altså nettopp de delene av markedet som har vært hardest rammet av AI-frykt de siste ukene. iShares Expanded Tech-Software Sector ETF steg 2,27 prosent torsdag og har dermed hentet seg noe inn fra bunnene i februar.

Enkeltnavn illustrerte samme tendens. Salesforce steg 4,3 prosent, ServiceNow la på seg 5,7 prosent, Booking.com steg 8,5 prosent, mens Expedia Group skjøt 13,7 prosent høyere.

Bak bevegelsen lå rapporter om at OpenAI toner ned planene om direkte shopping og checkout inne i ChatGPT. Det reduserte i hvert fall midlertidig frykten for at etablerte mellomledd innen reise, annonsering og netthandel står først i køen for AI-disrupsjon.

Markedet ser dermed ut til å revurdere hvor raskt denne disrupsjonen faktisk kommer, og hvor stor del av dagens lønnsomhet som står i umiddelbar fare. Det betyr ikke at AI-bekymringene er borte, men at reprisingen blir mer selektiv. Halvledere fikk en ny makro- og regulatorisk smell, mens software fikk et pusterom.

Et marked fanget mellom inflasjon og vekstfrykt

Det mest presise sammendraget av markedsbildet nå er at investorene står mellom to ubehagelige utfall. Enten holder økonomien seg sterk nok til at Fed må være forsiktig, samtidig som olje og bensin løfter inflasjonspresset. Eller så begynner veksten å bremse mens energisjokket biter, og da får man en langt verre stagflasjonsmiks for risikoaktiva.

Foreløpig er det den første delen markedet priser inn: høyere olje, høyere renter, svakere markedsbredde og en flukt bort fra de mest konjunkturfølsomme sektorene. Men under overflaten ser man også noe annet: software og enkelte internettaksjer forsøker å stabilisere seg etter en brutal AI-drevet reprising.

Det kan bli viktig dersom geopolitikken roer seg. Inntil videre er det likevel fatprisen, ikke multippelekspansjon, som setter tonen på Wall Street. Og som vi skrev i går, er markedet i villrede, fra optimisme og skuldertrekk den ene dagen, til krigspanikk den neste.