Slår AI-alarm: Europas velstand står på spill

Nobelprisvinner Philippe Aghion og tidligere EU-kommissær Margrethe Vestager er blant bidragsyterne til A Transformative AI Strategy for Europe, som ble lagt frem mandag. Arbeidet er initiert av økonomen Monika Schnitzer og Daniel Privitera fra tankesmien KIRA Center. Budskapet er at europeiske ledere må legge om kursen allerede i år.

– Vi kan ikke tillate at Europa blir en lekeplass for fremmede makter, sier Vestager i pressemeldingen som følger rapporten.

Strategien er et uavhengig ekspertarbeid, ikke en bestilling fra EU eller et vedtatt politisk program. Forfatterne presiserer også at dokumentet ikke uttrykker full enighet mellom alle bidragsyterne.

Frykter et forsprang Europa aldri tar igjen

Rapporten tar utgangspunkt i at såkalt transformativ AI kan komme før 2030: systemer som endrer økonomien, vitenskapen og maktforholdene i verden raskere enn tidligere teknologiske gjennombrudd. Det er et mulig scenario forfatterne mener Europa må forberede seg på, ikke en sikker prognose.

Utgangspunktet beskrives som svakt. Ifølge rapportens anslag har EU rundt 5 prosent av verdens AI-regnekapasitet, mot 75 prosent i USA og 15 prosent i Kina. Europeiske modellutvikleres samlede omsetningstakt anslås til under 2 prosent av OpenAI og Anthropic til sammen.

Forfatterne frykter at Europa kan miste arbeidsplasser og konkurransekraft uten å få en tilsvarende andel av de nye inntektene og skatteinntektene. Tilgang til de mest avanserte modellene kan dessuten bli avgjørende for både forskning og forsvar mot digitale angrep.

Vil bygge for 1.300 milliarder euro

Et av hovedforslagene er å øke EUs andel av verdens AI-regnekapasitet til minst 15 prosent innen 2030. Det innebærer langt mer enn en tredobling av dagens kapasitet, fordi resten av verden også bygger ut.

Med rapportens forutsetning om en global kapasitet på 300 gigawatt i 2030 må EU opp i 45 gigawatt, mot under 2 gigawatt i dag. Tallene viser datasentrenes samlede effektkapasitet, som rapporten bruker som mål på omfanget av AI-infrastrukturen.

Investeringsbehovet anslås til rundt 1.300 milliarder euro. Finansieringen skal hovedsakelig komme fra private investorer, men forfatterne foreslår offentlig medvirkning på 100 milliarder euro gjennom blant annet lånegarantier og forhåndsavtaler om kjøp av kapasitet. Av dette skal 25 milliarder komme på EU-nivå og 75 milliarder fra medlemslandene.

Hovedhindringen er etter forfatternes vurdering ikke mangel på investorer eller mulige tomter, men lange godkjenningsprosesser og ventetid på nettilknytning. De foreslår blant annet prioriterte nettilknytninger og en saksbehandlingsfrist på tre måneder i særskilte utbyggingssoner.

Samtidig skal vertskommunene få en andel av skatteinntektene. Store datasenteroperatører bør dekke merkostnadene prosjektene påfører kraftsystemet, fremfor at regningen skyves over på husholdninger og lokale bedrifter.

Strøm og tomter mot AI-tilgang

Rapportens hovedstrategi er ikke at Europa nødvendigvis skal utvikle alle modellene selv. Den legger størst vekt på å sikre varig tilgang til de beste utenlandske systemene.

Virkemiddelet kalles «compute for access»: Europeiske land tilbyr attraktive datasentertomter, kraft og raskere tillatelser. Til gjengjeld skal utenlandske AI-selskaper forplikte seg til å gi europeiske kunder tilgang til sine mest avanserte modeller på linje med kunder i hjemlandet.

Når selskapene har investert store beløp i anlegg på europeisk jord, får vertslandene et sterkere forhandlingskort. Forfatterne erkjenner likevel at dette er en strategi for å håndtere avhengighet, ikke fjerne den. Utenlandske regjeringer kan fortsatt pålegge selskapene å begrense tilgangen. Derfor anbefales flere leverandører, mulighet til å bytte modell og europeiske reservemodeller.

I tillegg foreslås en forsyningssikkerhetsallianse med Nederland, Tyskland og Frankrike som en første kjerne. Selskaper som ASML, Zeiss og Trumpf leverer kritisk teknologi til chipproduksjonen og gir Europa forhandlingsmakt. Alliansen skal være defensiv og reagere på reell økonomisk tvang, ikke brukes til å starte en teknologisk handelskrig.

Egen AI-gigant kan koste 800 milliarder euro

Alternativet – å bygge et europeisk selskap som faktisk konkurrerer helt på teknologifronten – får en langt mer krevende prislapp.

Rapporten anslår rundt 800 milliarder euro for de første tre årene. Det detaljerte overslaget summerer seg til cirka 790 milliarder, med et bredt anslagsintervall på 445–1.040 milliarder euro. Forfatterne understreker at dette er grove beregninger av størrelsesorden, ikke et ferdig prosjektbudsjett.

Et slikt prosjekt vil kreve omfattende offentlig finansiering, tilgang til enorme mengder datakraft og rekruttering av ledende forskere. Advarselen er at et halvhjertet forsøk kan bli det verste alternativet: Europa bruker store ressurser, men står fortsatt uten både egne konkurransedyktige modeller og sikker tilgang til andres.

Norge trekkes konkret frem som en mulig samarbeidspartner

I oversikten over potensielle partnerland på side 74 er Norge, sammen med Australia og Canada, oppført som et land som kan bidra med lokasjoner for store datasentre.

Rapporten etterlyser også reformer som gjør det lettere å bygge store europeiske teknologiselskaper. Forslagene omfatter bedre tilgang til institusjonell kapital, et felles europeisk vekstmarked for børsnoteringer og beskatning av ansattes aksjeordninger først når de faktisk mottar likviditet.

På arbeidsmarkedet anbefales en kombinasjon av enklere omstilling for bedriftene og sterkere inntektssikring og omskolering for arbeidstakerne. Konkret foreslås det å begynne med å lette oppsigelsesreglene for høytlønnede.

Samtidig understreker rapporten at tydelige virkninger på samlet sysselsetting ennå ikke er synlige i statistikken. Tiltakene begrunnes med risikoen for fremtidige omveltninger, ikke med at omfattende AI-drevet massearbeidsledighet allerede er dokumentert.

Beredskap før krisen kommer

De øvrige hastetiltakene handler om å styrke myndighetenes AI-kompetanse, sikre kritisk infrastruktur og utvikle teknologi som gjør det mulig å kontrollere hvordan avanserte AI-systemer brukes. Forfatterne foreslår blant annet en AI-beredskapspakke på 10 milliarder euro i EUs langtidsbudsjett for 2028–2034.

Rapporten erkjenner at utviklingen kan gå langsommere enn scenarioet legger til grunn. Modellene er fortsatt upålitelige på enkelte oppgaver, og kostnader, sikkerhet og mangel på kompetanse kan bremse innføringen. Likevel mener forfatterne at det er farligere å vente: Datasentre, institusjoner og beredskap tar år å bygge, og kan ikke etableres først når behovet er akutt.