USAs tiårsrente over 5 prosent – AI-aksjer stuper

Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid passerte den symbolske grensen kort etter klokken 16 norsk tid mandag. Bortsett fra en kortvarig oppgang i 2023 har tiårsrenten ikke vært over fem prosent siden 2007.

Samtidig faller aksjemarkedet. Nasdaq Composite var ned 1,04 prosent, mens S&P 500 falt 0,74 prosent og Dow Jones var ned 0,46 prosent i 16:30-tiden.

Oljeprisen nærmer seg 110 dollar

Bak renteoppgangen ligger blant annet et nytt hopp i oljeprisen. Brent-oljen ble omsatt for 109,22 dollar fatet, opp rundt 4,4 prosent, etter at droneangrep førte til at Saudi-Arabia stengte en viktig oljerørledning. Stansen truer med å stramme til det globale oljetilbudet ytterligere.

Dyrere energi og fredagens sterkere enn ventede amerikanske inflasjonstall har økt forventningene om at Federal Reserve vil heve styringsrenten. Mandag priset rentemarkedet inn 90 prosent sannsynlighet for en heving, opp fra 87 prosent fredag. Beslutningen kommer onsdag 16. september.

En heving vil bli den første i år og den første under sentralbanksjef Kevin Warsh. Goldman Sachs, JPMorgan, HSBC og Deutsche Bank venter nå alle en økning på 0,25 prosentpoeng denne uken, ifølge Reuters.

Tilbakekjøp har ikke stanset renteoppgangen

Tiårsrenten er en sentral referanse for finansiering langt utover den amerikanske statens egen gjeld. Den påvirker blant annet boliglånsrenter og renten selskaper må betale når de utsteder obligasjoner. Renten stiger når obligasjonskursene faller.

Oppgangen fortsetter til tross for at USAs finansdepartement har trappet opp tilbakekjøpene av langsiktig statsgjeld. Financial Times beskriver operasjonene som en del av finansminister Scott Bessents forsøk på å dempe rentene, men tiltakene har så langt ikke hindret at tiårsrenten når fem prosent.

Presset rammer også andre lands obligasjonsmarkeder. Den britiske tiårsrenten steg mandag med opptil 0,07 prosentpoeng til 5,42 prosent, det høyeste nivået siden 2007, ifølge FT.

John Higgins i Capital Economics advarer overfor avisen om at høyere amerikanske statsrenter kan utfordre bærekraften i statsfinansene og presse aksjemarkedet. Han understreker samtidig at fem prosent ikke nødvendigvis er noen «magisk» grense som i seg selv utløser markedsuro.

AI-toppenes advarsler rammer chipaksjene

Teknologiaksjene møter samtidig motvind fra selskapene som har drevet AI-boomen. Anthropic-sjef Dario Amodei tok i helgen til orde for å redusere tempoet i utviklingen av de mest avanserte AI-systemene, slik at sikkerhetsarbeidet kan holde tritt. Utspillet fikk støtte fra både Sam Altman og Elon Musk.

Investorene frykter at et lavere utviklingstempo kan dempe investeringene i datasentre, datakraft og minnebrikker. Sandisk, Intel og Micron falt alle mer enn seks prosent i åpningshandelen mandag, mens Nvidia var ned 3,8 prosent en time inn i handelen.

Salgsbølgen var global. Nederlandske ASML falt 6,3 prosent i europeisk handel, mens japanske SoftBank, som er en stor investor i OpenAI, avsluttet handelen i Tokyo med et fall på 10,7 prosent.

Emmanuel Cau, aksjestrateg i Barclays, sier til FT at det sentrale spørsmålet er om strengere AI-sikkerhet vil bety langsommere og lavere investeringer – og hva det i så fall vil gjøre med vekst og selskapsinntjening. Høyere renter kommer på toppen: De reduserer nåverdien av forventet inntjening langt frem i tid og gjør lånefinansiering av AI-utbyggingen dyrere.

Ikke alle vurderer økt kontroll som negativt. Pruksa Iamthongthong i Aberdeen peker overfor FT på at en mer kontrollert utvikling kan redusere faren for en langt mer dramatisk, brå stans senere.