Oslo-elitens bankplan kan knuse distriktene

Det Jan Erik Kjerpeseth beskriver i DN 6. februar, er ikke bare en teknisk debatt om kapitalstrukturer. Det er et varslet attentat på en 200 år gammel samfunnsmodell, regissert av en lukket elite innenfor en radius på én kilometer i Oslo sentrum. "Who benefits"?

Jeg syntes utspillet i DN er svært modig. Innad i konservative bankkretser ansees dette som svært modig sier kilder til Investornytt. Derfor er det på plass med denne kommentaren.

Triangelet som alltid vinner

Mens vi i festtaler snakker om spredt bosetting og lokal verdiskaping, ser vi i praksis fremveksten av et ugjennomtrengelig makttriangel: DNB i Bjørvika, Finanstilsynet i Revierstredet og Finansdepartementet i Akersgata. 

Når fem av syv medlemmer i utvalgssekretariatet er de samme embetsfolkene som senere skal saksbehandle sine egne forslag, er vi forbi punktet for "vanlig saksgang". Dette er en institusjonell sirkelargumentasjon som lukter av kameraderi og manglende armlengdes avstand. I et lite land som Norge er veien fra lunsjbordet til lovforslaget faretruende kort. Dette er Norge ikke tjent med nå som skandale på skandale rulles opp blant toppbyråkrater. 

Hvem tjener på dette? 

Svaret er pinlig enkelt: DNB. Når rammevilkårene for kundeutbytte og egenkapitalbevis strammes inn til det ugjenkjennelige, fjernes sparebankenes fremste konkurransefortrinn. Kjerstin Braathen snakker pent om «like konkurransevilkår», men i realiteten ber markedslederen staten om å lovregulere bort brysomme konkurrenter.

Hvis sparebankmodellen faller, står DNB igjen som den eneste reelle vinneren. Kapitalen sentraliseres, beslutningene flyttes fra lokalsamfunnet til glasspalassene i Oslo, og overskuddet havner i lommene på globale fond fremfor å bygge lokale idrettshaller og gründerbedrifter.

Et spørsmål om nasjonalt omdømme og tillit til makten

Norge er for tiden under et massivt nasjonalt og internasjonalt press for transparens. Etter avsløringene i kjølvannet av Epstein-filene har verden rettet søkelyset mot små, tette elitemiljøer der alle kjenner alle. Vi har rett og slett ikke råd til at det etterlatte inntrykket av norsk finanspolitikk er at en håndfull Oslo-byråkrater og banktopper rigger systemet til fordel for hverandre i lukkede rom. Selvom prosessen kan være ryddig – så ser det ikke ryddig ut for majoriteten til den norske befolkning. Det er et faresignal.

En advarsel til Distrikts-Norge

Sparebankene er noe vi i distriktene tar for gitt, men jeg frykter vi ikke forstår betydningen av dem før skiltet på veggen er tatt ned. 

Det er et politisk ansvar at dette skjer. Tidligere finansminister Vedum profilerte seg på å lytte til hele landet, likevel skjedde dette på hans vakt. Nåværende finansminister Stoltenberg jobber med en NOU som i praksis legger til rette for denne sentraliseringen.

Dette handler ikke om teknikaliteter. Det handler om hvem som skal eie Norge. Hvis vi ikke står opp for sparebankmodellen nå, godtar vi samtidig at makten over norsk kapital skal samles på én kvadratkilometer i Oslo.

Paradokset mellom makt og tillit. Mens Sparebanken Norge og Bulder år etter år troner øverst på kundetilfredshetsmålinger (EPSI 2025), finner vi landets dominerende gigant, DNB, stabilt parkert i bunnsjiktet.

Hvorfor er det slik at det regulatoriske systemet vårt ser ut til å rigges for å styrke den banken kundene er minst fornøyde med, på bekostning av de modellene folk faktisk elsker?

Konkurranse på DNBs nåde – hvor er Konkurransetilsynet?

Det er en farlig utvikling når en statseid markedsleder får diktere rammevilkårene for sine største konkurrenter. Konkurransetilsynet må vri seg eller sover de i timen. Jeg tror de later som dette ikke skjer. For er det en gang mandatet til Konkurransetilsynet virkelig burde vært brukt er det nå. 

Når DNB argumenterer for å fjerne kundeutbytte i navnet av «like konkurransevilkår», ber de i realiteten om at alle skal tvinges inn i deres egen, trauste modell. Og Sparebank modellen er truet. 

Problemet med DNBs dominans er ikke bare størrelsen, men stagnasjonen. Når utfordrere som Bulder og Sparebankene presses ut av sin særnorske modell, mister vi den reelle konkurransen på:

• Pris: Uten sparebankenes press på marginene, vil DNB kunne diktere rentenivået i enda større grad.

• Innovasjon: Det er ikke i Bjørvika de beste ideene for kundene oppstår – de oppstår hos de som må kjempe for hver eneste kunde gjennom tilfredshet, ikke gjennom systemtvang.

•  Nærhet: En dominerende gigant trenger ikke bry seg om en lokal bedrift i Hardanger eller en boligkjøper i Kristiansand på samme måte som en regional sparebank.

Hva vi faktisk står opp for

Vi står ikke bare opp for en teknisk eierform. Vi står opp for

Retten til å eie vår egen kapital: At overskuddet i distriktene forblir i distriktene, ikke sentraliseres til globale aksjonærer i Oslo og London.

Mangfold som sikkerhetsventil: Et bankmarked bestående av kopier av DNB er et sårbart marked. Sparebankene er vår finansielle beredskap.

Kundeutbytte som demokratisk rett: Det er ingenting som truer DNB mer enn en modell som faktisk gir penger tilbake til de som skaper verdiene – nemlig kundene.

Svært viktig for distriktsnorge – Erik Andre Hesthamar

Aktører som frivilligheten har lenge vært prisgitt Sparebank modellen. Den viktigste sosiale driveren i lokalsamfunn i distrikts Norge er idrettslag. 

Som Eirik Andre Hesthamar sier når jeg slår på tråden til han og forteller om situasjonen mellom sparebankene og DnB:

«I utviklinga av Folkehelseparken på Nore Neset (Bjørnafjorden kommune) har gavemidler frå lokale bankar våre heilt avgjerande. Kunstgrasbaner, flomlys, padelbaner, sykkelbane og turløype er alle realisert takka vera gaver frå våre lokale sparebankar over mange år.

Og seinast då Nore Neset Idrettslag fekk ødelagt idrettsanlegget av ein tornado, var det gavemidler frå Fana Sparebank som gjorde idrettslaget i stand til å raskt få anlegget tilbake i normal drift, til det beste for barn og unge.

I mine meir enn 25 år som idrettslagsleder, har samarbeid med dei lokale sparebankane vore heilt avgjerande. Årleg bidrar dei med fleire millionar kroner til frivillige lag og organisasjoner i Bjørnafjorden, til samanligning bidrar Dnb med 0 kroner her lokalt.

Ei fjerning av sparebank modellen vil derfor få store negative konsekvensar for idrettslag i mang eit lokalsamfunnet landet over avslutter Hesthamar.»

Er det slik vi vil ha det?

Nå er det på tide at vi våkner opp!