Nyheter
(+) Dette kan være beilerne i Argeo og slik kan løsningen bli!
Argeo-dramaet fortsetter med uforminsket styrke. Flere investorer kommer med ramsalt kritikk av måten styret har håndtert prosessen på og flere tar til orde for at det var planlagt at det skulle gå konkurs. Vendepunktet ble da aksjonærgruppen krevde granskning skal man tro kilder. Investornytt har sett på hvem interessentene kan være. Oslo Børs holder aksjen stengt fortsatt.
I lang tid har noen svært dyktige skribenter på Finansavisen forum truffet svært godt på sine spådommer om Argeo. Blant dem er en aktør som kaller seg Poppo – Investornytt vet identitet men har valgt å holde vedkommende anonym.
Med over 200 innlegg med en faglig tyngde om Argeo de siste ukene, har Poppo truffet spikeren på hodet. Hadde mange hørt på han ville man kunne spart enorme pengesummer.
Kritikken fra Poppo mot ledelsen er brutal. Det er skrekkelig ledelse og under enhver kritikk hva som har skjedd.
Investornytt vil i denne saken også kartlegge hvilke aktører vi tror kjøper opp Argeo, om det blir en transaksjon.
Hvilke aktører kan være kjøperne av Argeo og hvordan vil en finansiering være?
Bare syv uker etter publiseringen av kvartalsrapporten for Q1 2025 meldte Argeo ASA seg konkurs. Ved gjennomgang av balansen og nøkkeltallene i rapporten, fremkommer flere tydelige faresignaler som kan forklare hvorfor selskapet ikke lenger var bærekraftig – til tross for at det teknisk sett fortsatt var solvent.
Netto operasjonell kontantstrøm i Q1 2025: -827 000 USD
Investeringer i multiklient og eiendeler: ca. -5 millioner USD
Totalt negativ kontantstrøm i kvartalet: -5,8 millioner USD
Det tilsvarer over 1,9 millioner USD per måned
Kapitalbehov fram til Q4 2026-kontrakt
Antatt behov over 18 måneder (mai 2025–oktober 2026):
1,9 mill. USD x 18 = ~34 millioner USD (~360 millioner NOK)
NB: Dette forutsetter ingen nye inntekter eller reduserte kostnader – reelt behov kan være lavere med tiltak.
Fire mulige løsninger for å finansiere Argeo videre
Løsning 1: Stor emisjon (kriseemisjon)
Beskrivelse: Hente inn 250–400 millioner NOK gjennom en rettet emisjon eller fortrinnsrettsemisjon.
-
Fordeler:
Kan holde selskapet i gang til 2026
Beholder aksjonærstruktur og børsnotering
-
Ulemper:
Massiv utvanning for eksisterende aksjonærer
Emisjonen må prises lavt – typisk 30–70% rabatt til markedspris
Konsekvens for dagens aksjonærer:
Med en Mcap på 224 MNOK og ny emisjon på 350 MNOK, kan eierandelene reduseres til under 40% med mindre de deltar.
Løsning 2: Full oppkjøp / strategisk kjøper
Beskrivelse: En industriell aktør eller finansinstitusjon kjøper hele selskapet (f.eks. gjennom kontanttilbud eller aksjebytte).
-
Fordeler:
Løser finansieringsproblemet permanent
Kan gi høyere utnyttelse av teknologien
Rask og ryddig løsning
-
Ulemper:
Eksisterende aksjonærer får lav premie hvis selskapet er i nød
Kontroll over teknologien og IP går tapt
Konsekvens for aksjonærer:
Avhenger av tilbudspris – men ved svak forhandlingsposisjon kan kjøpet skje nær dagens markedsverdi eller lavere.
Løsning 3: Salg av eiendeler + restrukturering
Beskrivelse: Selge fartøy, AUV-er eller lisensiert teknologi for å frigjøre kapital + reforhandle leie- og låneavtaler.
-
Fordeler:
Kan redusere kapitalbehov til under 15–20 mill. USD
Unngår emisjon og bevarer noe av aksjonærverdien
-
Ulemper:
Selskapets driftskapasitet svekkes
Krever godkjennelse fra kreditorer og leiepartnere
Konsekvens for aksjonærer:
Kan bevare mer eierskap enn emisjon, men fremtiden vil være begrenset til tjenester som ikke krever solgte eiendeler.
Løsning 4: Partnerskap / Joint Venture
Beskrivelse: En stor kunde eller aktør går inn med kapital mot andel i spesifikke prosjekter eller eiendeler (f.eks. Argeo Venture eller patentporteføljen).
-
Fordeler:
Skreddersydd og mindre utvannende
Mindre emisjonsbehov – kapitalen går direkte til drift
-
Ulemper:
Krever god timing og forhandlinger
Partner vil ofte kreve betydelig kontroll eller avkastning
Konsekvens for aksjonærer:
Mer gunstig enn emisjon, men gir mindre frihet i drift og IP-bruk fremover.
Kupper Sveaas alt?
Det har vært spekulert heftig de siste dagene om hvem som kan by på boet og nå eventuelt hvem som kjøper det. Investornytt meldte som første medium at sannsynligvis Kistefoss hadde en finger med i spillet. Som største eier og det investeringsselskapet som har tapt desidert mest penger på Argeo, kan Kistefoss ha sterke incentiver for å sitte i førersetet når selskapet restruktureres eller kjøpes av børs.
Hvem kan kjøpe Argeo – og hvem tjener mest på det?
Etter konkursmeldingen i juli 2025 står Argeo igjen med verdifulle eiendeler (fartøy, AUV-teknologi og patenter), men ingen drift. Selskapet hadde fremtidsutsikter knyttet til en 4-årig subsea-kontrakt i Brasil (oppstart Q4 2026), men likviditeten tok slutt før den kunne realiseres. Dette gjør Argeo til et aktuelt oppkjøpsmål – særlig for aktører med kapital og interesse i subsea eller datainnsamlingsteknologi. Men dette betyr ikke at du som aksjonær sitter igjen med noe som helst.
Industrielle aktører i subsea og offshore
-
Oceaneering, Subsea 7, Fugro, DOF Subsea, TechnipFMC, Saipem
Disse har allerede global drift, kunder i Brasil og behov for å styrke AUV-kapasitet.
De kan integrere Argeos teknologi og flåte sømløst i egne operasjoner.
Noen kan være tidligere konkurrenter i anbudet Argeo var “preferred bidder” på.
Krevde granskning- få timer senere mulig oppkjøp
Når en aksjonærgruppe har fått støtte fra over 10% av stemmene og har fått flertall for å gjennomføre ekstraordinær generalforsamling (EGF) og granskning, har de i utgangspunktet et rettslig grunnlag etter aksjeloven for å gjennomføre dette. Men et oppkjøp eller konkurs kan likevel torpedere dette i praksis – det mener flere er det som skjer i Argeo nå.
Etter aksjeloven 5-7 og 5-25 kan en aksjonær eller gruppe som representerer minst 1/10 av aksjene, kreve:
Innkalling til EGF
Vedtak om gransking (kan kreves med vanlig flertall, eventuelt via domstol)
Hvordan kan et oppkjøp blokkere eller omgå dette?
1. Fullt oppkjøp – tvangsinnløsning av minoritet
Hvis en aktør kjøper over 90% av aksjene og stemmene, kan de gjennomføre tvangsinnløsning av resterende aksjonærer (jf. aksjeloven 4-26). Da:
Mister minoriteten retten til å kreve EGF
Alle krav om gransking faller bort ved avnotering og avvikling
Granskning kan kun føres videre som søksmål, ikke som selskapsvedtak
2. Kjøp av kontrollpost + EGF med flertall
Dersom en oppkjøper kjøper seg opp til f.eks. 60–70%, og gjennomfører EGF før minoriteten får fremmet sitt forslag, kan de:
Stemmes ned forslag om gransking
Endre styre og saksordener
Få kontroll over informasjonsflyt og beslutninger
OBS: Selv om 10% fortsatt har formell rett til å be om EGF, kan den nye hovedaksjonæren overstyre alle forslag i praksis.
3. Konkurs før EGF – bostyrer bestemmer
Hvis selskapet går til formell konkursbehandling, blir det boet (konkursforvalter + bostyre) som bestemmer hva som skal granskes – ikke aksjonærene.
Alle vedtak i selskapet settes på vent
En gransking må i så fall kreves som privat søksmål mot tidligere styre/eiere
Et oppkjøp kan i praksis nøytralisere minoritetsaksjonærenes krav om gransking dersom:
Kjøperen tar kontroll over stemmemajoriteten og styrer EGF
Det skjer før granskningen er vedtatt
Alternativt: Selskapet går konkurs før prosessen er fullført
Men: Gransking kan fortsatt kreves via domstol dersom det finnes rimelig grunn, selv etter eierskifte. Det krever imidlertid ressurser og prosessvilje fra aksjonærene.
Men er det virkelig gått så langt nå?
