Bettingmarked treffer bedre enn sjeføkonomene

Den amerikanske sentralbanken har selv gått i dybden på spørsmålet mange på Wall Street har stilt seg det siste året: Kan bettingmarkeder faktisk slå økonomene?

Svaret er ubehagelig lesning for standen av sjeføkonomer. 

I et ferskt arbeidsnotat fra Federal Reserve Board, «Kalshi and the Rise of Macro Markets», tester Anthony M. Diercks, Jared Dean Katz fra Northwestern University og Jonathan H. Wright fra Johns Hopkins University/NBER hvor treffsikkert prediksjonsmarkedet Kalshi faktisk er. De analyserer markedets spådommer om rentebeslutninger, inflasjon og hvordan renteforventninger reagerer på makronyheter.

Konklusjonen er tydelig: Kalshi fungerer som et raskere og mer treffsikkert sanntidsbarometer for rente og inflasjon – og slår i flere tester både sjeføkonomene og de tradisjonelle futures-markedene. 

Resultatene viser at Kalshi leverer et raskt og løpende oppdatert mål på markedsforventninger, nyttig både for forskere og pengepolitiske myndigheter – og ikke minst tradere. 

Perfekt treff på Fed-renter

Siden 2022 har markedet truffet rett på samtlige Fed-beslutninger allerede dagen før møtene. 

Til sammenligning har Fed funds futures – som i praksis tvinger frem en binær antagelse om to mulige utfall – levert høyere feilmarginer. Kalshi gir dessuten en full sannsynlighetsfordeling for hvert møte, noe verken futures eller de fleste spørreundersøkelser gjør.

Slår Bloomberg på KPI

På inflasjonssiden finner forskerne at Kalshi har lavere gjennomsnittlig absolutt feil enn konsensus i Bloombergs spørreundersøkelse blant økonomer for konsumprisindeksen (headline CPI) – og at forskjellen er statistisk signifikant.

For kjerneinflasjon og arbeidsledighet er presisjonen om lag på linje med Bloomberg-konsensus, men i ingen tilfeller er Kalshi signifikant svakere.

Forskjellen er at Kalshi oppdateres kontinuerlig og gir hele fordelingen, ikke bare et punktestimat rett før publisering.

KPI beveger renten mest

Studien analyserer også hvordan ulike makrooverraskelser påvirker renteforventningene.

Regresjonsanalysene viser at:

• KPI-overraskelser har klart størst og statistisk signifikant effekt på sentralmomentene i rentefordelingen

• PCE-overraskelser – Feds foretrukne inflasjonsmål – har effekt, men mindre

• Den månedlige arbeidsmarkedsrapporten (Nonfarm payrolls) har svakest effekt og ofte ikke statistisk signifikant.

Dette er trolig et syklisk fenomen. I perioden 2022–2025 har hovedrisikoen for pengepolitikken vært inflasjon, ikke arbeidsledighet. Dermed er det rasjonelt at markedet reagerer sterkere på KPI og PCE enn på NFP. I et regime der arbeidsmarkedet var den dominerende risikoen, kunne rangeringen vært annerledes.

Hva skal sjeføkonomene gjøre?

Forfatterne planlegger å publisere de daglige distribusjonsdataene via den offentlige plattformen EconFutures.com, slik at både forskere og beslutningstakere kan følge forventningsutviklingen i sanntid.

Implikasjonen er vanskelig å overse: et regulert prediksjonsmarked med bred deltakelse leverer i flere tilfeller like gode – og tidvis bedre – makroprognoser enn både profesjonelle økonomer og Wall Streets tradisjonelle renteinstrumenter.

Spørsmålet er ikke lenger om slike markeder fungerer. Spørsmålet er: hva skal man med sjeføkonomene?