Forsker: 50-50-sjanse for en atomenighet mellom USA og Iran

Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU mener det er 50–50 sjanse for at Iran og USA kommer fram til en atomavtale – selv om det neppe blir gjennombrudd på forhandlingenes første dag.

Tirsdag ble det holdt indirekte samtaler om Irans atomprogram mellom Irans utenriksminister Abbas Araghchi og USAs spesialutsending Steve Witkoff ved den omanske ambassaden i Genève. Partene holdt kontakten i flere timer, men utfallet er ennå ukjent.

USAs president Donald Trump har flere ganger truet Iran dersom landet ikke inngår en avtale.

– Forhåpentlig vil Iran raskt «komme til forhandlingsbordet» og forhandle fram en rettferdig og likeverdig avtale – INGEN ATOMVÅPEN – en som er god for alle parter. Tiden renner ut, det haster virkelig, skrev Trump i et innlegg i sosiale medier i slutten av januar.

Fjorårets krig

USA og Israel angrep i fjor sommer Irans atomanlegg. Iran truet med store gjengjeldelser, men det ble med mindre og varslede angrep. Partene unngikk en større regional krig.

I dag er omstendighetene helt annerledes, sier Jakobsen til NTB. Han peker på at regimet i Iran er mye sterkere presset på grunn av den omfattende protestbølgen tidligere i år.

– Iran befinner seg i en eksistensiell truet situasjon, mener Jakobsen, som er ekspert på internasjonal sikkerhetspolitikk.

Han viser til at regimet slet med å slå ned den massive protestbølgen, og at de måtte bruke svært brutale metoder. Mange tusen iranere ble drept. Samtidig har det den siste tiden kommet mange signaler både fra USA og Israel om at de ønsker en regimeendring i Iran.

Enormt mye på spill

Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo understreker også alvoret i situasjonen. I en kommentar til NRK sier han at det er enormt mye som står på spill, og at framtiden til Iran nærmest kan bli avgjort gjennom disse forhandlingene.

– Enten kan de oppnå en atomavtale og få en lettelse i sanksjonene, og da vil utsiktene være bedre for regimeoverlevelse. Eller vil de mislykkes i forhandlingene, og da kan man få et angrep som vil være potensielt regimetruende, kanskje til og med drap på øverste ledelse, sier Tuastad til NRK.

Kompleks situasjon

Jakobsen trekker fram at Iran også har sett hvordan USA gikk inn i Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange.

Han mener at de i fjor kanskje ble litt latterliggjort for ikke å klare å beskytte seg bedre mot angrep eller utøve større gjengjeldelsesaksjoner. I dag har de mer å vinne på å svare kraftfullt.

– Regimet i Iran er sterkt presset, de har nå få insentiver for å begrense gjengjeldelsen. Regimet frykter at et angrep vil føre til at det faller, derfor har de langt større motivasjon til å gjengjelde. De arabiske landene frykter dette og har derfor lagt mye sterkere press på USA for å unngå maktbruk, sier Jakobsen.

– USA er en militær supermakt med enorm selvtillit og har vist at de er villig til å bruke makt. Men selv amerikanerne er nok klar over at det vil være mye vanskeligere å endre regimet i Iran, og at et angrep vil kunne føre til utilsiktede og dramatiske konsekvenser. En regional storkrig vil ikke tjene noens interesser, sier Jacobsen.

(©NTB)