IN live
Tyske styringspartier vil gi unntak fra gjeldsbremsen for forsvarsbudsjettet
Partiene som forhandler om å danne Tysklands nye regjering, sier de ønsker å løsne på landets strenge gjeldsregler for å kunne bruke ekstra penger på forsvar.
Kristendemokratenes leder Friedrich Merz, som antakelig blir Tysklands nye statsminister, sier hans parti og sosialdemokratene kommer til å foreslå pengebruk utover 1 prosent av brutto nasjonalprodukt fra reglene som begrenser statens evne til å ta opp ny gjeld.
i tillegg foreslår partiene å sette opp et digert fond på 500 milliarder euro – nærmere 6 billioner kroner – for å ruste opp landets infrastruktur de neste ti årene.
Kort tid etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 lovet sittende statsminister Olaf Scholz å øke Tysklands forsvarsbevilgninger til Natos mål om 2 prosent av BNP, og startet opp et nytt fond på 100 milliarder euro for å modernisere forsvaret.
Dette fondet går imidlertid tom i 2027, og den sikkerhetspolitiske situasjonen har gjort det mer aktuelt enn før å øke forsvarsbudsjettene.
Tyskland har en mye omtalt gjeldsbrems» som kun tillater at staten låner tilsvarende 0,35 prosent av brutto nasjonalprodukt i et år, men denne kan overstyres i krisesituasjoner. Blant annet ble regelen satt til side i tre år i forbindelse med koronapandemien for å låne penger til å støtte opp om økonomien.
(NTB)
Nylige artikler
Er ørkenvandringen over for aksjonærene?
Støre til næringslivet etter Trumps tolltrussel: – Vi skal ivareta norske interesser
Hvordan navigere i Trumps tollkrig
Trump ilegger Norge og flere land Grønland-straffetoll: – Verdensfreden er i fare
Når «The Plus» blir et minus for tilliten
Geopolitisk uro preget uken
Hvem vil ha Washingtons fordømte toppjobb?
Mest leste artikler
The Story Behind We’re All F*cked and 7.2M Streams
Iran i krise: Hvordan Hormuz-stredet kan påvirke oljeprisen
Dette må du vite om Circio-emisjonen
Investering i usikre tider: Hvordan navigere i et marked med tollmurer
Investtechs 'hold-deg-unna'-portefølje: Er det alltid riktig å holde seg unna?
Støre, Vestre og dobbelstandard i norsk politikk
Oljeprisen stiger: Nøkkelnivåer og makroøkonomiske faktorer