SSB venter vekst i økonomien tross handelskonflikter – anslår to rentekutt i år

Norsk økonomi er ventet å vokse på tross av globale handelskonflikter i tiden fremover, anslår SSB, som venter at det vil komme to rentekutt i 2025.

Statistisk sentralbyrå (SSB) sier at usikkerheten i verden, med handelskonflikter og en mer spent sikkerhetssituasjon, gjør at rentekuttene tar lengre tid enn tidligere estimert.

– Økt usikkerhet og høyere inflasjon enn ventet i februar gjør at rentekuttene tar noe lengre tid. Vår renteprognose innebærer to rentekutt i år og tre kutt neste år. Styringsrenta kommer da ned i 3,25 prosent i 2026, sier forskningsleder Thomas von Brasch i SSB.

Siden desember 2023 har styringsrenta har vært 4,5 prosent. Den er ennå på sitt høyeste siden desember 2008.

Utlånsrenta vil ifølge prognosene komme ned fra rundt 6 prosent mot slutten av fjoråret til litt under 5 prosent i 2027.

– På tross av økte handelsspenninger, høyere tollsatser og utsikter til en mer fragmentert global handel venter vi at fortsatt høy reallønnsvekst, lavere renter og økt offentlig etterspørsel vil løfte aktiviteten i norsk økonomi de kommende årene, sier von Brasch.

Det skyldes økt kjøpekraft for husholdningene, økt satsing på forsvar og at boligbyggingen snur til oppgang.

Eksakt hvor mye norsk økonomi vil bli påvirket av den politiske kursendringen i USA, vil avhenge blant annet av intensiteten i handelskonfliktene og hvor lang tid dette vil vare.

I prognosene antas handelsrestriksjonene å vedvare ut 2028, altså ut Trumps andre presidentperiode, skriver SSB.

– Handelskonflikter vil svekke den samlede verdiskapingen i verden, men vil likevel ikke hindre klar vekst i norsk økonomi. Oppgangen er imidlertid betinget av at Norge ikke blir direkte berørt av tiltak som EU innfører som en reaksjon på USAs tolløkninger, sier von Brasch.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge ventes å stige til 1 prosent i år, opp fra 0,6 prosent i fjor. I 2026 ventes den å øke videre til rundt 2 prosent.

SSB venter også reallønnsvekst i år. I fjor var den på 2,4 prosent – det høyeste siden 2012. I år vil den trolig bli rundt 1,5 prosent, mye på grunn av god lønnsomhet i industrien.

– Markant nominell lønnsvekst, svekkelsen av krona de siste årene og økt prisvekst internasjonalt bidrar til at inflasjonen trolig blir liggende litt over inflasjonsmålet på 2 prosent i årene framover, sier von Brasch.