Rapport: Gode erfaringer med 30 km/t fartsgrense i europeiske byer

Fartsgrense på 30 km/t bidrar til en mer bærekraftig byutvikling, konkluderer en rapport som har sett på erfaringer fra en rekke europeiske byer.

– Hastighetene gikk ned og antall trafikkulykker ble vesentlig redusert i alle byene vi fant data for, sier Aud Tennøy, forskningsleder for byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt
(TØI).

I tillegg til at det ble færre ulykker, fant forskerne at lavere fart bidro til å redusere støy og støyplager. Folk opplevde det triveligere og tryggere å gå og sykle.

Studien skal danne grunnlag for diskusjon om å øke bruken av 30-sone i norske byer. Den tok for seg europeiske byer som har innført 30 km/ i store soner, hele byer eller som generell fartsgrense uten samtidig å innføre fysiske fartsdempende tiltak.

Spørreundersøkelser i flere byer viste at innbyggerne i stor grad var positive til å senke fartsgrensen, og enda flere ble overbevist etter at tiltaket var gjennomført. Få svarte at de ønsket å sette opp fartsgrensen igjen.

– Resultatene er robuste på tvers av byene og tettstedene vi har data fra. Vår vurdering er at tiltaket kan forventes å gi effekter som bidrar til en mer bærekraftig byutvikling også i andre byer som iverksetter det, inkludert norske byer, sier Tennøy.

Statens vegvesen gjennomgår nå kriterier for fartsgrensene og hvordan de praktiseres. Det er uenighet og usikkerhet i norske fagmiljøer knyttet til positive og negative effekter ved økt bruk av fartsgrense på 30 km/t.

Bekymringer knyttes til om busser og i noe grad personbiltrafikken vil bruke lengre tid. Det er også tvil om bilister vil holde seg til fartsgrensene, om tiltaket vil gi ønsket effekt og om forslaget er i tråd med regelverket, ifølge TØI.

Kjøretiden for kollektivtrafikken økte noe, men konsekvensene var marginale, ifølge rapporten.

En innvending i den norske diskusjonen at fartsgrensen på 30 km/t ikke blir respektert, og at det kan føre til mindre respekt for trafikkregulering generelt, som igjen kan gi flere ulykker.

– Hvis dette stemmer, burde vi funnet økning i trafikkulykker i byene vi undersøkte, men vi har altså funnet det motsatte. Vi så også at tiltaket smittet», slik at hastigheter og antall ulykker også gikk ned gater og områder hvor fartsgrensen ikke hadde blitt redusert, sier Tennøy.

(NTB)