EU-kommisjonen foreslår rekordbudsjett for neste sjuårsperiode

Krig, konkurranse, høye energipriser og klimaendringer er bakgrunnen for at EU-kommisjonen ber om å få bruke 2000 milliarder euro i sitt neste langtidsbudsjett.

Alle EUs 27 medlemsland må enes om budsjettet for at det skal bli en realitet, og EU-kommisjonens forslag innleder det som etter alt å dømme blir to år med vanskelige forhandlinger.

Summen på 2000 milliarder euro er en kraftig økning fra tidligere langtidsbudsjetter. Beløpet tilsvarer 24.000 milliarder kroner.

Sjuårsperioden som budsjettet skal gjelde for, strekker seg fra 2028 til 2034.

– Det er det største EU-budsjettet noensinne. Det er nødvendig i lys av de utfordringene vi står overfor, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på en pressekonferanse i Brussel onsdag.

– Det er et 2-billionersbudsjett for en ny æra. Det er et budsjett som passer til EUs ambisjoner, som håndterer Europas utfordringer, og som styrker vår selvstendighet. Det er større. Det er smartere. Det er skarpere, framholdt EU-lederen.

Forslaget ble samme dag lagt fram i EU-parlamentet av EUs budsjettkommissær Piotr Serafin. Her kalte han budsjettforslaget for moderne og mer fleksibelt enn tidligere.

Ledende medlemmer av EU-parlamentet understreker at budsjettets størrelse også er knyttet til at EU må betale ned et stort felleslån. Det ble tatt opp for å styrke EU-landenes økonomi etter koronapandemien.

De to største fløyene i EU-parlamentet, EPP og S&P, mener derfor at forslaget innebærer at budsjettet i realiteten står stille, skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau.

De siste dagene har det vært intense forhandlinger om budsjettets innhold internt i EU-kommisjonen. Forslaget som nå er lagt fram, viser at det er satt av 300 milliarder euro til jordbruk, 218 milliarder euro til EUs minst utviklede regioner og 451 milliarder euro til et fond som skal gjøre EU mer konkurransedyktig.

Budsjettet inneholder også 131 milliarder euro til forsvar og romfart, noe som er fem ganger mer enn dagens nivå.

EU-kommisjonen vil dessuten bruke 100 milliarder euro på å opprette et Ukraina-fond.

– Dette er et langsiktig engasjement for at Ukraina skal komme seg igjen og gjenoppbygges, sier Serafin.

Forslaget er nesten 300 milliarder euro større enn beløpet som verserte i et utkast som så sent som onsdag morgen ble lekket til nyhetsmedier som Politico Europe og Euractiv.

Totalt tilsvarer det 1,27 prosent av EUs bruttonasjonalinntekt (BNI), ifølge nyhetsbyrået TT. Nåværende budsjett, som gjelder for 2021-2027, ligger på rundt 1,1 prosent av BNI.

Selv om det er en betydelig økning, er det langt fra den økningen som blant annet Spania har krevd på forhånd, og som ville gitt et budsjettforslag som tilsvarte 2 prosent av BNI.

Ifølge von der Leyen skal medlemslandene ikke måtte betale inn mer til EU-kommisjonen. I stedet vil hun se etter nye inntekter til EU-kassen.

Det kan blant annet handle om tobakksavgifter, selskapsskatt og avgifter på elektronisk avfall.

Nye skatter er imidlertid omstridt, og de pleier å være svært vanskelige å få godkjent av alle EUs medlemsland.

(NTB)