Én av fire har ikke tilgang til rent drikkevann

2,1 milliarder mennesker i verden mangler tilgang til trygt drikkevann. Planen om å sikre rent vann til alle, går altfor sakte, sier FN.

FN markerer denne uka verdens vannuke 2025. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Unicef lanserer de siste oppdateringene om vanntilgangen i verden.

– Vann, sanitærforhold og hygiene er ikke privilegier. De er grunnleggende menneskerettigheter, sier WHOs miljøsjef Rüdiger Krech.

Unicef minner om at barn som ikke har tilgang til trygt vann, sanitæranlegg og hygiene, ikke bare vil få helseutfordringer.

– Det setter også utdanning og fremtid i fare, advarer Cecilia Scharp, UNICEFs direktør for WASH.

Mangel på vann-, sanitær- og hygienetjenester (WASH) utgjør en enorm risiko for sykdom for milliarder av mennesker – ikke minst barn og kvinner.

Verden er fortsatt er langt unna målet om å oppnå universell dekning av slike tjenester innen 2030. De siste ti årene har andelen som har tilgang på trygt drikkevann kun økt fra 68 til 74 prosent. 2,1 milliarder lever uten tilgang til renset eller filtrert drikkevann.

3,4 milliarder lever uten trygt administrerte sanitæranlegg, hvorav 354 millioner må gjøre fra seg uten toalett eller latrine.

1,7 milliarder mennesker har ikke mulighet til å vaske seg hjemme, hvorav 611 millioner ikke har tilgang til noe sted som helst å få rengjort kroppen.

Drikkevannstilgang deles inn i fem nivåer. Norge er ett av 31 land i verden med det høyeste, trygt forvaltet vann». Det betyr drikkevann tilgjengelig på stedet, ved behov og fritt for avføring og kjemisk forurensning.

De neste to nivåene er grunnleggende tilgang, med vann som tar mindre enn 30 minutter å få tilgang til og begrenset tilgang, der det tar over 30 minutter å få tilgang. I 2024 hadde folk i 58 land, 1,7 milliarder mennesker, disse nivåene for drikkevann.

Nivå fire er kun tilgang på urenset vann fra for eksempel ubeskyttet brønn eller kilde. 302 millioner får vannet sitt på denne måten.

Laveste nivå er overflatevann, som stadig færre er avhengig av. Fremdeles er imidlertid bekker, kanaler, pytter og dammer eneste mulighet for 106 millioner personer.

Landene der størst andel fortsatt mangler grunnleggende tilgang på vann, er i Afrika.

Undersøkelsen har også data om kvinner og tenåringsjenter fra 70 land, som viser følgene for dem av å ikke ha vanntilgang. De fleste har nå tilgang hygieneartikler til menstruasjon, men ikke nok til å skifte så ofte som de har behov for.

I tillegg er det kvinner og jenter som har hovedansvar for å hente vann, som i mange afrikanske land sør for Sahara og i Sentral- og Sør-Asia tar mer enn 30 minutter per dag.

Følgene er at kvinner, særlig ungdomsjenter i alderen 15–19 år, risikerer å ikke delta i aktiviteter som skole, arbeid og sosiale fritidsaktiviteter, særlig ikke under menstruasjon.

(NTB)