Dragkamp om nytt prosentmål starter i Nato

Natos forsvarsministre ruster seg til en kamp om prosentene. Denne uka starter slaget i Brussel.

På Nato-toppmøtet i Haag om noen uker blir vedtaket om et nytt prosentmål den altoverskyggende saken.

Prosentmål vil si hvor mye av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) som skal brukes på forsvar.

– Det blir et historisk løft for forsvarsinvesteringer, sier en høytstående Nato-kilde til NTB.

Saken blir ikke bare det store temaet på Nato-toppmøtet. Det vil også prege torsdagens forsvarsministermøte i Brussel, der også forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) deltar.

For det er nå det skal bygges en politisk enighet rundt målet.

Bakteppet er en stadig mer urolig og uforutsigbar verden. Mandag advarte
den tyske forsvarssjefen Carsten Breuer om at Russland kan angripe et Nato-land innen de neste fire årene.

Også fra Danmark har det kommet lignende advarsler.

Både USAs Donald Trump og Nato-sjef Mark Rutte har gått inn for å høyne dagens toprosentmål til hele 5 prosent.

For mange land vil det bety mer enn en dobling av forsvarsbudsjettene. Land som Spania, Italia og Belgia slåss allerede hardt for å komme opp på 2 prosent.

– Det blir en stor jobb å sørge for oppslutning. Dette blir et kjempeløft for landene som har ligget lavest, kommenterer en høytstående Nato-diplomat til NTB.

Storbritannia kunngjorde
mandag nye forsvarsplaner der ambisjonen er 3 prosent – men først i neste parlamentsperiode.

Nå kan de bli presset til å godta 3,5 prosent, skriver The Guardian.

– Det er behov for et ambisiøst nytt mål. Og vi har jo alle hørt hva Trump sier, påpeker Nato-diplomaten.

Samtidig har Rutte behendig brutt ned de 5 prosentene til 3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til forsvarsrelaterte ting, som styrket infrastruktur, cyberberedskap og annet. Dette kan være ting landene allerede er i gang med.

Men akkurat hva denne posten skal inneholde, blir en av dragkampene fram mot toppmøtet. De neste ukene skal et konkret forslag hamres ut.

Utfordringen er å unngå at dette blir en sekkepost der alt mulig kan regnes med.

En annen ting er hvor lang tidshorisonten skal være. Da man vedtok toprosentmålet i 2014, var det i et tiårsperspektiv.

Et nytt prosentmål vil også omfatte USA, men de ligger allerede på rundt 3,5 prosent til forsvar.

Så langt er det klart at Nato-landene i øst, deriblant de baltiske, støtter et 5-prosentmål. Polen er allerede på godt over 4 prosent.

Også Danmark har kunngjort at de støtter det nye prosentmålet.

Fra norsk side er man derimot mer ullen. Men Norge er positiv til å øke prosentmålet, understreker statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor.

– Norge er positiv til økt mål på forsvarsinvesteringene. Fram mot toppmøtet vil vi jobbe tett med våre allierte om hvordan dette kan innrettes, sier han til NTB.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har tidligere uttalt til NTB at Norge er positiv til et økt styrkemål i størrelsesorden 3,5 prosent.

Foreløpige anslag viser at Norge kan komme opp i 3,3 prosent ved utgangen av 2025.

Mange forsvarsministre kommer allerede onsdag til Nato for å delta på møtet i kontakgruppa for Ukraina (UDCG), ofte omtalt som Ramstein-gruppa. Her deltar Norge på embetsnivå, får NTB opplyst.

(NTB)