Ber alle bedrifter tenke ut en plan B for kriser og krig

Vi må være bedre forberedt på krise, mener justisministeren. Alle – både store og små bedrifter og alle offentlige virksomheter – blir bedt om å lage en plan B.

– En bedre forberedt befolkning styrker hele Norges beredskap. Nå oppfordrer vi også virksomhetene til å forberede seg. Det er viktig for den enkelte bedrift, men også for kunder, brukere og hele samfunnet som er avhengig av at virksomhetene fungerer, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Torsdag presenterte justisministeren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) egenberedskapsrådene for alle norske virksomheter. De anbefaler alle å ha en plan for hva de gjør ved ulike kriser.

Husholdningene våre fikk i fjor en brosjyre med råd om egenberedskap. Befolkningen ble bedt om å forberede seg slik at de har dekket de mest grunnleggende behovene i en krise. Det gjelder å tenke gjennom hvordan man holder varmen, får lys og lager mat om strømmen forsvinner, om man har nok vann og holdbare matvarer, sikrer seg informasjon, har nødvendige legemidler og det man trenger for hygiene.

Direktør Elisabeth Aarsæther i DSB sier at rådene har hatt stor effekt, og i dag kjenner de fleste voksne til rådene.

– For å ha et samfunn som fungerer godt i alle slags situasjoner, er det avgjørende at også virksomheter er forberedt på å håndtere kriser. En bedrift som har en plan B, gjør Norge mer robust og er med på å styrke samfunnssikkerheten, sier DSB-direktøren.

Det er spikret fem råd
til hvordan alle virksomhetene skal gå fram: 1. Kartlegg kritiske områder, 2. Vurder konsekvensene av forstyrrelser eller stans, 3. Skaff oversikt over avhengigheter, 4. Gjennomfør tiltak for å sikre drift og 5. Ha en plan for gjenoppretting og normalisering.

Direktoratet ber ledere tenke gjennom hvilke aktiviteter som er de mest kritiske og hvilke aktiviteter bedriften er avhengig av. I tillegg må man tenke over konsekvensene hvis det blir et avbrudd i virksomheten. Det kan være om omdømmet lider, eller det kan være alvorlig konsekvens for enkeltpersoner eller andre virksomheter.

På samme måte må man få oversikt over de viktigste ressursene som man er helt avhengig av.

Deretter må man tenkte på hva man vil gjøre for å sikre at virksomheter kan fortsette, uansett årsak. Til slutt er det godt å ha en plan for hva man gjør for å komme tilbake til normal drift etter hendelsen.

– Jeg håper alle med lederansvar leser rådene og vurderer hva som kan gjøres for å styrke beredskapen på sin arbeidsplass. Dette handler ikke bare om å beskytte egen virksomhet, men om å bidra til et mer robust Norge, sier Aarsæther i DSB.

(NTB)