45 år siden norgeshistoriens største industriulykke: – Ofrene har fortsatt ikke fått en krone

27. mars 1980 mistet 123 arbeidere livet da oljeplattformen Alexander Kielland i Nordsjøen veltet. Flere partier krever nå erstatning for ofrene.

89 personer overlevde, men etter 45 år – elleve stortingsperioder, ni regjeringer og sju ulike statsministre – har politikerne fortsatt ikke tatt økonomisk ansvar for ofrene og de etterlatte.

Nå samler SV, Rødt, MDG og KrF seg for å foreslå erstatning til ofrene.

– Det er en skam at ofrene for Alexander Kielland-ulykken fremdeles ikke har fått en krone i erstatning 45 år etter ulykken, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson fra Rødt.

Stortingskollega Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti påpeker at Norge har tjent stort på oljevirksomhet. Hun mener derfor at staten bør ta økonomisk ansvar for livene som er gått tapt på den norske sokkelen.

Mange spørsmål står fortsatt ubesvart, blant annet hvem som hadde ansvaret for ulykken. Men senest i 2021 mente Stortinget at det ikke var nødvendig med en ny granskning av ulykken.

Tidligere år avdekket en rapport fra Universitetet i Stavanger alvorlige mangler i myndighetenes håndtering av ulykken.

Den viser at viktige dokumenter var utilgjengelige for granskingskommisjonen, og at plattformen ikke var godkjent som boligplattform. Den daværende regjeringen visste at sikkerhetsnivået i oljeindustrien var for lavt, men fjernet kritikk i et regjeringsdokument fem dager etter ulykken, heter det i rapporten.

Anders Helliksen var 20 år gammel da han overlevde Kielland-katastrofen. I dag er han styreleder i Kielland-nettverket.

– 123 av mine arbeidskamerater døde, jeg var en av 89 som overlevde. Hadde regelverket vært fulgt, ville med stor sannsynlighet langt flere ha overlevd, sier Helliksen.

Generelt var regelverket for godkjennelse, drift og kontroll av plattformer som ble benyttet på norsk sokkel, mangelfullt i 1980. Det var også uklare roller knyttet til myndighetenes tilsyn med virksomheten, ifølge ham.

– Det gjør meg trist og oppgitt på vegne av de mange som mistet en ektemann, en far, en sønn og en bror.

(NTB)