-
Borten Moe sier nei
-
John Fredriksen fortsatt Norges rikeste – formuen økte med 63 milliarder
-
Trump i strupen på Warsh: Krever rentekutt
-
Ingen vil bli Norges mann i Moskva
-
Fed hever renten – Wall Street snur ned etter Warshs advarsel
-
Esa mener Norge brøt EØS-avtalen i tildeling av jernbanekontrakt
-
EU vil ha Norge tettere inn i Europas sikkerhetsråd
-
Håver inn på europeisk energikrise – kontantstrømmen stiger kraftig
-
Soiltech sikrer kontrakt på over 20 millioner
-
Frp mer enn dobbelt så store som Høyre
-
Gates advarer mot KI-klasseskille
-
Vil stille Hegseth for riksrett
-
Irankrigen har kostet USA 38 milliarder dollar
-
K33-topp før skjebneuke: – Bitcoin er et sterkt kjøp
-
Telenor siktet i Myanmar-saken
Leder
Hauk i duefjær
Trump krevde rentekutt. Fed hevet – og peker mot enda en økning i år. Under Kevin Warshs pressekonferanse snudde børsene ned og markedsrentene opp. Likevel bekrefter presidenten tilliten til mannen han valgte. Rentekravene og personvalget trekker fortsatt i hver sin retning.
For tre uker siden spurte vi om Trump var blitt lurt i pengepolitikkens speilsal. Onsdag hevet Fed renten 25 basispunkter til 3,75–4 prosent. Sentralbankens medianprognose peker mot ytterligere én heving i år og samme rentenivå ved utgangen av 2027. Rentekuttene Trump har etterlyst, er ikke i sikte i denne banen.. Tvert imot steg rentene over hele kurven så snart kevin Warsh åpnet munnen på pressekonferansen, etter å ha falt i forkant av rentebeskjeden
Etter møtet krevde Trump på Truth Social renten ned til én prosent eller lavere. Men han bekreftet tilliten til Warsh og forsøkte å spinne det som at warsh har et politisk fiendtlig styre mot seg, og sa at han selv hadde rådet sentralbanksjefen til å stemme med resten av komiteen Mon det.
Hvorfor valgte Trump en kjent kritiker av kvantitative lettelser som sin neste sentralbanksjef? Hvorfor valgte han ikke Kevin Hassett, Stephen Miran, David Zervos eller Christopher Waller, kandidater som overbød hverandre med hvem som ville kuttet renten mest? Riktignok hadde Warsh promotert teorien om at en mindre sentralbankbalanse kunne gjøre det mulig med lavere renter. Men det er det ikke mange andre enn Warsh selv som tror på.
Har Trump blitt rundlurt av en hauk i duefjær?
Ville Powell ha hevet?
Som Elon Musk sier er det mest ironiske utfallet ofte det mest sannsynlige. I pengepolitikken er det mest ironiske at Trump ville ha en Fed-sjef som skulle sette renten ned, men fikk en som satte renten opp. Ville Jerome Powells Fed satt opp renten i går om han fortsatt var formann? Vi har våre tvil om det.
Powell sitter fortsatt i Fed-styret og stemte for onsdagens heving. Det gjorde også Waller. Men å stemme med konsensus som menig styremedlem er ikke det samme som å forme den som formann. Han ville nødig ha dissentert mot sin etterfølger allerede på hans tredje rentemøte. Avstemningen forteller derfor ikke hva en Powell-ledet Fed ville ha gjort.
Før Powells halve prosentpoengs rentekutt i september 2024 var kjerne-CPI 3,2 prosent. Nå er den 2,4 prosent.
Renten åpner ikke Hormuz
Warshs begrunnelse er at økonomien har styrket seg, at for mange priskategorier fortsatt stiger for raskt (over tre prosent), og at den geopolitiske risikoen har økt.
Men som Warsh fikk spørsmål om: Hva gjør 25 basispunkter for trafikken gjennom Hormuz?
Trumps tidligere økonomirådgiver og midlertidig Fed-styremedlem, Stephen Miran, mener økonomien heller ikke ga grunnlag for kursendringen. Hans innvending er at den underliggende inflasjonen har avtatt, og at energisjokket kan være forbigående, mens rentehevingen får virkning langt senere. Dyrere drivstoff trekker allerede kjøpekraft ut av andre deler av økonomien. Høyere lånekostnader kan forsterke denne etterspørselsbremsen.. Når renten ble holdt i juni og juli, hva ved de fallende inflasjonstallene krevde en heving i september? Han etterlyser en sammenhengende forklaring på hvordan Fed reagerer på økonomien.
Hvem styrer egentlig renten?
Vi vurderte om markedets over 90 prosent sannsynlighet for renteheving var for høy, eller i det minste ga rom for et kontrært veddemål. Det uventede utfallet kom ikke.
Mohamed El-Erian mener markedsprisingen i seg selv hadde betydning. Med en forventning på 92 prosent hadde Fed lite handlingsrom. Å gå imot et så unisont konsensus kunne ha sendt markedsrentene enda høyere.
Vi står likevel ved at det var en forspilt mulighet for Warsh til å ta analytikerkorpset med buksene nede og vise seg som en kraftfull og uforutsigbar sentralbanksjef. I stedet viser han seg som fåmælt men forutsigbar Fed-formann.
Warsh advarte selv i Jackson Hole mot at sentralbanken og markedet blir gjensidig avhengige av hverandres signaler. Fed signaliserer. Markedet priser inn. Deretter blir faren ved å bryte forventningene et argument for å gjennomføre det som allerede er priset inn. Med onsdagens rentebeslutning gjorde han ingenting for å bryte ut av denne pengepolitiske speilsalen.
«Stun and done»
Alternativt kunne Warsh likegjerne gitt markedet en helt annen overraskelse. Renteforvalter Jeffrey Gundlach ønsket et rentehopp på 50 basispunkter, deretter avvente nye data. «Stun and done», kalte han det på CNBC. Begrunnelsen var å redusere avstanden til toårsrenten.
Toårsrenten har klatret til 4,7 prosent. Det er det høyeste siden juli 2024, og opp 50 basispunkter bare den siste måneden – fra 3,47 prosent ved nyttår. Fed kan late som at det er de som setter renten. Men det er markedsrentene som egentlig bestemmer, mens det beste sentralbanken kan gjøre er å dilte etter.
Gundlach beskrev samtidig Warshs kommunikasjon som «opaque» – uklar. Den samme kritikken kommer altså både fra investorer som ønsker mer innstramming og fra dem som ønsker mindre.
Hva har Bessent i ermet?
I kommentaren om bitcoin til én million dollar beskrev vi et betinget scenario: At finansieringspress kunne føre Washington mot sterkere inngrep i obligasjonsmarkedet og en politikk som svekker dollarens kjøpekraft. Onsdagens renteøkning bekrefter at Fed foreløpig ikke er med på notene til dette regimeskiftet.
Den viser heller ikke at alle muligheter for samarbeid mellom Fed og Scott Bessent er borte. Warsh har tidligere argumentert offentlig for koordinering med finansdepartementet om sentralbankbalansen og statens låneopptak.
«Vedd mot huset om dere vil,» uttalte Bessent nylig. Vel, markedet har veddet mot huset helt siden han sa det, påpeker Gundlach. Så ikke bli overrasket om huset snart foretar seg noe.
Huset i denne sammenhengen er finansdepartementet. Ikke Federal Reserve.
Kuttet kom i taletiden
Enten er Trump blitt rundlurt av sin ferske Fed-formann, eller så er presidentens høylytte kritikk av sentralbanken rett og slett bare spill for galleriet, og hans logisk bristende økonomiske analyser på Truth Social bare floskler for fansen – mens helt andre samtaler foregår på kammerset mellom Trump, Bessent og Warsh?
Stephen Miran hadde argumentert for lettere pengepolitikk på samtlige seks rentemøter han deltok i. Da Warsh skulle inn, var det Miran som gikk ut. Mandatperioden hans var utløpt, og det fantes ingen annen ledig styreplass – så lenge Trump ikke hadde lyktes å sparke Lisa Cook. Resultatet var at en gjennomgående stemme for lavere renter forsvant da Trumps nye sentralbanksjef tiltrådte. Hva forventet Trump å få igjen for denne utskiftningen?
Kanskje, som vi har skrevet om tidligere, handler det ikke så mye om renten, men om at Trump ville ha en Fed-sjef som tar mindre tid og plass i manesjen og trekker mindre fokus vekk fra ham selv. Som sådan var onsdagens rentemøte en suksess: Pressekonferansen ble ferdig 20 minutter før tiden. Warsh ville ned fra scenen så fort som mulig og har åpenbart ingen interesse av å stå og tale for menigheten av økonomiske journalister som en pengepolitisk pave et minutt lenger enn nødvendig. Akkurat det er nok Trump fornøyd med.
Nylige artikler
Trump misfornøyd med rentehopp: – Rentene i USA bør være 1 prosent eller mindre
Bare to vil bli norsk ambassadør i Moskva
Fed hever renten – Wall Street snur ned etter Warshs advarsel
Esa mener Norge brøt EØS-avtalen i tildeling av jernbanekontrakt
Von der Leyen vil ha europeisk sikkerhetsråd – og tettere samarbeid med Norge
Clarity Act stanset i Senatet – Coinbase stupte over 10 prosent
Håver inn på europeisk energikrise – kontantstrømmen stiger kraftig i Italia
Mest leste artikler
Ukens aksje: Teigland ser 30 prosent oppside på én uke
Kongens gravferd er ingen giverkonferanse for Ukraina
Tyskland i krise: Volkswagen kutter 100.000 jobber og AfD vokser
Zenith Energy øker kontantstrømmen kraftig på høye strømpriser i Italia
Petter Stordalen fornærmet i underslagssak på flere millioner
Zenith-sjef forsvarer emisjonen etter kursfall
K33: Bitcoin er et sterkt kjøp før Fed-renten og Clarity Act