– Står overfor lengre og krevende etterforskninger

– Vi står overfor lengre og krevende etterforskninger. Begge sakene reiser flere vanskelige spørsmål, sier politiadvokat Espen Hanken i Kripos på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Kripos-siktelsen gjelder perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 og fram til salget av datterselskapet Telenor Myanmar Ltd. ble gjennomført 25. mars 2022. PSTs siktelse handler om at salget inkluderte sanksjonert overvåkingutstyr uten tillatelse fra Utenriksdepartementet.

– Kripos mener det er et grunnlag for å plassere et eventuelt straffansvar hos Telenor ASA. Det innebærer at vi anser det som sannsynlig at personer på ulike nivåer i både Telenor Myanmar og i Telenor ASA var involvert i behandlingen av regimets anmodninger om kundeinformasjon, sier Hanken.

Høy terskel for nødrett

Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen. Telenor har holdt fast ved at selskapet ikke hadde noe valg, av hensyn til de ansattes sikkerhet.

– Verken Kripos eller PST er i tvil om at Telenor sto i en krevende situasjon, sier Hanken.

Samtidig mener han at spørsmålet om nødrett er komplekst.

– I en så alvorlig sak vil terskelen for nødrett være svært høy. Andre spørsmål må få sin avklaring gjennom en etterforskning, sier politiadvokaten.

Ransaket hovedkontoret

Tidligere tirsdag ransaket Kripos og PST hovedkontoret til Telenor på Fornebu i Bærum. De samarbeider ettersom begge etterforskningene knytter seg til samme tidsperiode og hendelsesforløp.

– Det er foreløpig ikke tatt ut siktelser mot andre selskaper i konsernet eller privatpersoner, sier politiadvokat Katrine Tonstad i PST.

(©NTB)