Hva er konsentrasjon, og hvor finner man det?

Teknisk analyse handler i bunn og grunn om å lese historisk markedspsykologi slik den har manifestert seg gjennom kursutvikling, volum og mønstre. Metodikken søker substans, ikke å gi bastante svar på hva som vil skje, men å identifisere sannsynligheter basert på hvordan markedet tidligere har reagert når lignende strukturer har oppstått med endringer i momentet. Nettopp derfor er teknisk analyse særlig relevant i perioder der aksjemarkedet preges av økende konsentrasjon eller at en aksje er i ferd med å nå en opp eller en bunn.

Men hva menes egentlig med konsentrasjon?

Konsentrasjon i et aksjemarked beskriver en situasjon der en stadig større andel av kapital, oppmerksomhet og avkastning samles i et begrenset antall aksjer, sektorer eller temaer. Markedet kan da fremstå sterkt på overflaten, der noen få selskaper løfter indeksene og dominerer overskriftene, samtidig som bredden under overflaten svekkes.

Det som tilsynelatende ser ut som generell styrke i handlemønsteret, er i realiteten ofte drevet av relativt mange og små aktører. Profesjonelle aktører opererer nettopp ved å utnytte slike skjevheter. Derfor er konsentrasjon et viktig som et sårbart element. 

Forholdet mellom konsentrasjon og markedspsykologi er tett og selvforsterkende. Teknisk analyse har også et selvforsterkende element, ettersom mange markedsaktører følger de samme tekniske signalene. Når enkelte aksjer eller sektorer begynner å lede markedet, etableres psykologiske referansepunkter.

Prisbevegelsene blir målestokken for hva som oppleves som riktig, trygt og rasjonelt. Etter hvert blir prisutviklingen i seg selv et argument for videre kjøp, og risiko flyttes mentalt fra strukturell vurdering til tillit fra flertallet.

FOMO, eller ikke?

Dette danner ofte et klassisk kjøpsmønster som kan observeres før en nedtrend starter. Det er en teknisk påstand.

Et handelsmønster som ofte gjentar seg, viser samspillet mellom profesjonelle aktører og retailinvestorer. Når et instrument har hatt lengre positiv utvikling på økt volum, tar profesjonelle aktører gevinst på ett eller annet tidspunkt. Det er noe som skaper salgspress og en kortsiktig korreksjon. Dette kan oppfattes som en «rabatt» i forhold til toppen.

Kursen kan deretter gjøre et nytt løft mot tidligere topp, men denne gangen på lavere og avtagende volum, drevet av at retailinvestorer kommer inn som etternølere basert på følelsen av å kjøpe på «rabatt». Når toppen brytes igjen med langt svakere volumstøtte, er dette ikke bærekraftig. Aksjen faller da gjerne markant på økt negativt volum.

Jeg har nettopp forklart en dobbeltoppformasjon.

Et annet syndrom oppstår når retailinvestorer på lavere nivåer enn siste topp, oppfatter aksjen som billig og går inn med kjøp basert på økte forventninger. Dette løfter kursen – ofte over den første toppen der gevinstsikring skjedde. Oppgangen skjer imidlertid på lavere volum enn ved den første toppen, ettersom profesjonelle aktører tidligere har gått ut og ikke er med på videre lek.

Etter hvert avtar volumet på den nye toppen, noe som indikerer manglende bærekraft i kjøpsinteressen. Kursen faller deretter tilbake, før de siste etternølerne kommer inn på neste bunn, som igjen oppleves som en sterkt rabattert inngang. Dette presser kursen opp til omtrent samme nivå som der de profesjonelle tidligere gikk ut med gevinst – et nivå det gjerne ryktes om i markedet. Volumet er imidlertid langt fra tilstrekkelig for et nytt bærekraftig løft, og aksjen faller markant og under tidligere bunner.

Jeg har nettopp forklart en hode–skulder-formasjon.

Begge de omtalte formasjonene er vendeformasjoner, som ofte markerer slutten på en trend og innleder en ny korreksjonsfase, før en periode med konsolidering på et lavere nivå.

Felles for de er at retail-investorer, som kommer sent inn, blir ofte taperne når oppsiden uteblir og trenden snur. En fellesnevner som driver er  FOMO (Fear Of Missing Out) fra retail-investorer som driver prisen opp i frykt for å gå glipp av gevinst.

Et sentralt trekk ved markedspsykologi er behovet for sosial bekreftelse. I konsentrerte markeder blir dette særlig tydelig. Når mange aktører eier de samme aksjene, reduseres den opplevde risikoen ved å gjøre det samme som flertallet.

Å avvike fra konsensus oppleves som farligere enn å følge den. Konsentrasjonen forsterkes dermed ytterligere, ikke fordi den faktiske risikoen er lavere, men fordi den oppleves slik i fellesskap. FOMO kan i denne sammenhengen forstås som kollektiv frykt for å stå utenfor, men de store profesjonelle får aldri FOMO.

Denne dynamikken oppstår oftere i aksjer som inngår i den dominerende konsentrasjonen i en indeks. Når trenden først snur, blir fallet ofte mer markant enn i aksjer som i utgangspunktet har hatt mindre deltakelse i oppgangen. Det er den naturlige delen av konsentrasjon i markedet.

Jeg har nettopp forklart et indeksfall, eller en korreksjon på indeksene som starter som vendeformasjon på de største aktørene i en indeks. Krakk er noe helt annet som vi ser forklart under. 

– En ekstremt lang reise

Her er det nyttig å trekke en mer personlig parallell. Jeg og min kone har syklet fra Bodø til Roma ved å følge kysten rundt Europa. Det er en ekstremt lang reise gjennom 12 sommerferier på 4 uker på sykkelsetet, også sett i et livsperspektiv, en tur som ga mange sterke og flotte inntrykk. Underveis var vi innom Paris og tok naturligvis noen bilder av Eiffeltårnet. 

Når man ser Eiffeltårnet forfra, hviler det på to tydelige ben. Senere slo det meg hvor godt denne konstruksjonen også kan fungere som en metafor for aksjemarkedet, fordi fundamentet på begge sidene er i balanse og tydelig sterke. 

«Eiffeltårn-syndromet»

Aksjer som har det jeg kaller et «Eiffeltårn-syndrom», danner en tilsvarende formasjon i chartet (en betegnelse som ikke er en etablert teknisk formasjon, men min egen måte å beskrive fenomenet på).

Det karakteristiske er en ekstrem og bratt oppgang som skyter langt over tidligere motstands strukturer og ikke måte på euforisk oppside. I min tekniske tilnærming vil en slik bevegelse før eller siden måtte balanseres mot området der det venstre «benet» startet.

Dette er ikke et spørsmål om timing, men om strukturell ubalanse som må balanseres. Når en aksje topper ut etter en slik bevegelse, ligger det igjen en betydelig ubalansen i chartet, etablert fra bunnen der oppgangen tok fart.

Ubalanse søker robust balanse

Det så kalte Eiffeltårnet er gjentakende fundament i min tekniske logikk. Markedet har en tendens til å søke tilbake til områder der balansen tidligere var robust. Det kan skje over dager, måneder eller år.

Et tydelig eksempel er Novo Nordisk, ofte omtalt som Danmarks stolthet og sto mye alene for økt oppside på den danske indeksen. Aksjen steg fra rundt 200 til godt over 1000, en femdobling drevet av sterk optimisme og høy konsentrasjon.

I etterkant har markedet igjen begynt å forholde seg til langt lavere nivåer, der området rundt 250–260 fremstår som et mulig balansepunkt i Novo. Slike bevegelser er ikke unike. De forekommer i mange aksjer som først opplever euforisk oppgang, for deretter å falle 80–90 prosent før en mer varig bunn etableres.

Ofte ender slike prosesser i en langvarig U- eller L-formasjon, der aksjen beveger seg sidelengs over tid før en ny, mer bærekraftig oppside eventuelt kan bygges. U eller L-formasjon er normalt etter et krakk, og tar tiden til hjelp for å søke opptrend igjen.

Er Nvidia en slik aksje i 2026?

Det er ikke nødvendigvis et uttrykk for svakhet alene, men for at markedet trenger tid til å reparere ubalansene som oppstod i konsentrasjonsfasen. Dette omtales som et krakk i en enkeltaksje, men som kan dra med seg indeksen og de øvrige aksjene bare konsentrasjonen har vært stor nok. 

Viser seg som tekniske signaler

Psykologien må nullstilles før en ny trend kan etableres. Dette kan også observeres gjennom tekniske signaler, blant annet i momentindikatorer på langsiktige chart. Disse kan begynne å snu før prisutviklingen bekrefter det, på samme måte som svekkelse i momentum ofte varsler nedsiden i aksjer som representerer konsentrasjon i markedet.

Indeksfallene vi har sett under finanskrisen, Covid og senere handelspolitiske utspill knyttet til toll har vært korreksjoner på indeksnivå. Ikke egentlige indekskrakk.

I disse tilfellene oppstod det relativt raskt V-formede reaksjoner etter bunnen som kjennetegner en korreksjon. Et reelt indekskrakk er noe få investorer i dag har opplevd, og innebærer ofte indeksfall på 40–50 prosent med langt lengre reparasjonsfase i etterkant med U- eller L-formasjon som utfall.

Denne dynamikken er tett knyttet til konsentrasjon, og ut fra hvor konsentrert indeksene er rundt noen få selskaper.

Bygges opp spenning

Når mange aktører handler de samme instrumentene, og prisene drives langt bort fra tidligere strukturell støtte, bygges det opp spenning i markedet. Små endringer i forventninger kan da få store konsekvenser.

Akkurat som brukere raskt kan forlate en sosial plattform når stemningen snur, kan kapital strømme ut av konsentrerte markeder langt raskere enn den kom inn. Markedet mister evnen til å absorbere sjokk fordi alle søker samme utgang samtidig.

Dersom alle hadde sluttet å bruke Instagram ville sannsynligvis du også forlatt plattformen. 

TEKNISK ANALYSE

Børsene på topp: Hva skjer nå?

Spørsmålet er ikke om, men når. Og det skjer som regel først når brukertallene allerede faller kraftig. Det samme skjer i aksjemarkedet; under et krakk blir du en av de siste som selger aksjen.

Gjennom teknisk analyse har vi pekt på at både amerikanske indekser og verdensindekser kan stå foran en svakere periode inn i årets første måneder. Dette bygger ikke på enkeltindikatorer, men på strukturelle mønstre som historisk har gått igjen når markedet beveger seg fra styrke til sårbarhet. (Jeg har skrevet noen tekniske tanker om det som kan leses her)

Toppen fremstår gradvis svakere

Et tydelig fellestrekk er at toppene i markedet gradvis fremstår svakere. Nye høyder etableres, men med lavere momentum, smalere deltakelse og mindre entusiasme enn tidligere. Nye all-time highs kan registreres, men ofte på lavere volum, noe som legger grunnlaget for økende nedsidemomentum som kommer av utmattelse i toppen.

Jeg har nettopp forklart divergens, altså avvik mellom utviklingen i chartet opp mot utviklingen i moment indikatorer. 

TEKNISK ANALYSE

Skal Bitcoin krasje helt, eller?

Vi har sett lignende trekk i Bitcoin i 2025, med nedside for året på kryptoinstrumentet. Spørsmålet er ikke om Bitcoin «krasjer» eller ikke, men hvorvidt det kan komme mer nedside før en ny og større oppgang etableres.

Historisk har slike mellomfaser vært normale i sterke langsiktige trender innenfor krypto som en tydelig riskobaserte investeringer. Vi har tidligere laget en analyse på om "Bitcoin skal krasje helt helt, eller?" som kan leses her.

Korreksjon, eller krakk?

Markedet snakker i dag ikke om krakk, men om en ny korreksjon tilsvarende mars 2025 på 15-20%. Det er naturlig, men det som var uvanlig og unaturlig gjennom høst 2025, var at Bitcoin, amerikanske indekser og gull steg samtidig, og samtidig som VIX-indeksen også økte. Dette indikerer økt usikkerhet og risiko i markedet.

Investorene tok risiko, men søkte samtidig sikring, drevet av usikkerhet knyttet til inflasjon, renter, geopolitikk og konsentrasjon i aksjemarkedet. En slik kombinasjon er uvanlig i et balansert marked og skiller seg fra tidligere korreksjoner. 

Så, blir neste et krakk eller en korreksjon?

Svake topper er ofte et tidlig signal om at markedspsykologien er i ferd med å endre seg. Kjøperne er fortsatt til stede, men færre og mer nølende. Samtidig begynner profesjonelle aktører å redusere eksponering i det stille, ofte i perioder der markedet fremstår rolig og stabilt. Dette skjer gjerne når konsentrasjonen er på sitt høyeste og narrativene er mest overbevisende.

I slike faser blir forskjellen mellom profesjonelle og private investorer tydelig. De store bevegelsene skapes som regel av profesjonelle aktører som posisjonerer seg tidlig. Når bevegelsene blir synlige og bekreftet gjennom kursutvikling og mediedekning, følger retail-investorene etter.

Konsentrasjonen forsterker denne adferden, fordi det oppleves tryggest å eie det alle andre eier. Det er den største svakheten i en indeks.

Når stemningen snur, skjer det ofte raskt. Profesjonelle aktører har som regel allerede redusert risiko eller har klare exit-nivåer. De investorene som kom inn sent og uten en tydelig plan, blir igjen. Konsentrasjon gjør utgangen trang. Mange forsøker å selge de samme instrumentene samtidig, likviditeten forsvinner, og tapene forsterkes.

Jeg har forklart at en korreksjon av indeksene, kan forsterkes til et krakk basert på for stor konsentrasjon i få aksjer som mister momentet. 

Slik fungerer altså en indeks, der et fåtall selskaper står for hoveddelen av volum og momentum. Det føles trygt å følge flokken, men det er nettopp dette som definerer konsentrasjon i et marked som en varsellampe.

Søken basert på mønster

Teknisk analyse fungerer på samme måte, enten man analyserer en indeks eller en enkeltaksje. Metodikken er den samme, også på de ulike tidsrammene. Man søker etter svake topper og sterke bunner basert på endringer i kurs og momentum, noe som skapes av handelsmønsteret og gjenskapes historisk.

Det som varierer på utfallet er graden av konsentrasjon, og den psykologiske spenningen i markedet. Teknisk analyse gir ingen garantier, men den gir et strukturert rammeverk for å forstå når markedets indre balanse er i ferd med å endre seg – ofte lenge før det blir åpenbart for flertallet.