Trump vil beholde Hassett i Det hvite hus – Fed-oddsen kollapser

President Donald Trump toner nå kraftig ned spekulasjonene om at Kevin Hassett blir ny sentralbanksjef i USA. Trump sa fredag at han helst vil beholde Hassett som leder for National Economic Council, og beskrev det som en «alvorlig bekymring» å flytte ham til Federal Reserve. Uttalelsene fikk umiddelbar effekt i bettingmarkedene, der oddsen for Hassett som Fed-sjef stupte – mens Kevin Warsh rykket klart opp som favoritt.

– Kevin Hassett er så god. Hvis jeg flytter ham, mister jeg ham. Det er et seriøst problem for meg, sa Trump.

Markedets reaksjon illustrerer hvor sensitiv prosessen er blitt: Hvem Trump faktisk signaliserer støtte til, veier nå tyngre enn formelle kvalifikasjoner. For investorene handler dette ikke bare om person, men om hvilken grad av politisk innflytelse den neste Fed-sjefen vil måtte tåle.

Kritikk for politisk lojalitet

Hassett går samtidig inn i denne prosessen med betydelig bagasje. I fagmiljøene har han de siste årene blitt kritisert for å ha byttet økonomisk konsistens mot politisk lojalitet. Tidligere kolleger peker på hvordan han har beveget seg fra klassisk konservativ økonomisk tenkning – frihandel, arbeidsinnvandring og markedsbaserte løsninger – til å forsvare toll, deportasjoner og en økonomisk politikk som ofte endres fra uke til uke.

Kritikken handler ikke bare om politiske standpunkter, men om metode. Flere økonomer har offentlig sagt at de ikke lenger kjenner igjen Hassett i TV-opptredener der han forsvarer administrasjonens linje med argumenter de mener er svakt funderte eller direkte inkonsistente med etablert økonomisk teori. Enkelte har gått så langt som å hevde at han aktivt har bidratt til å undergrave tilliten til sentralbankens uavhengighet gjennom å støtte Trumps angrep på Federal Reserve og på Jerome Powell personlig.

Dette har skapt en vedvarende tvil i markedet: Dersom Hassett faktisk skulle bli Fed-sjef, vil han opptre som uavhengig sentralbanksjef – eller som en lojal forlengelse av Det hvite hus?

Et giftbeger av en jobb

Uansett hvem som får stillingen, har rollen som Fed-sjef i økende grad fått preg av å være et giftbeger. Trump har gjennom hele perioden angrepet Powell for rentesettingen, for påstått politisering av pengepolitikken og senest gjennom et søksmål knyttet til kostnadsoverskridelser ved renoveringen av sentralbankens hovedkvarter. Resultatet er at selve embetet fremstår som en høyrisikoposisjon.

For potensielle kandidater er dilemmaet åpenbart: Er det verdt å ta verdens viktigste sentralbankjobb dersom prisen er konstant offentlig kritikk fra presidenten? Eller å risikere at enhver beslutning tolkes som politisk styrt – og dermed undergrave Federal Reserves troverdighet i markedene?

I dette lyset er det også et åpent spørsmål om Kevin Hassett faktisk ønsker Fed-jobben, eller om han – med større politisk innflytelse og langt lavere institusjonell risiko – selv foretrekker rollen han allerede har i Det hvite hus.

Bowman advarer om skjørere arbeidsmarked

Midt i dette politiske dramaet leverte viseleder for tilsyn i Federal Reserve, Michelle Bowman, fredag et tydelig pengepolitisk budskap. I en tale til New England Economic Forum i Massachussets advarte hun mot å signalisere pause i rentekuttene og pekte på økende skjørhet i arbeidsmarkedet.

Bowman beskrev dagens rentenivå som «moderat restriktivt» og fremhevet at inflasjonen – justert for midlertidige toll-effekter – er langt nærmere 2-prosentmålet enn overskriftene tilsier. 

Risikoen ligger nå, ifølge Bowman, på arbeidsmarkedssiden. Hun la særlig vekt på at svekkelsen i arbeidsmarkedet ikke først og fremst kommer gjennom masseoppsigelser, men gjennom lavere ansettelsestakt, flere deltidsansatte av økonomiske årsaker og økt andel arbeidstakere med flere jobber. Det representerer et «stille» omslag som ofte kan gi et misvisende inntrykk av stabilitet før utviklingen snur til det svakere. 

Hun pekte samtidig på at lønnsveksten er blitt mer forenlig med inflasjonsmålet, og at produktivitetsgevinster, delvis drevet av AI-investeringer, har gitt sentralbanken større handlingsrom enn tidligere i syklusen.