Nyhetsbrev: Trade som Trump, ikke led som Lund

Den etterlengtede avtalen mellom USA og Israel lar vente på seg. Det har nå nærmest blitt et fast helgeritual at Trump varlser at en avtale er nær, før iranske representanter benekter at det er sant. Dette tyder på at snarere enn en ende på konflikten, er vi nærmere en normalisering av den. Markedene går fra å forvente en resolusjon til å prise inn en vedvarende, om lavintensiv konflikt. Våpenhvilen har slått sprekker ved flere anledninger. Men det har vært begrensede episoder, ikke begynnelsen på tredje verdenskrig. Og selv om den varslede forlengelsen av våpenhvilen på 60 dager fortsatt ikke har blitt formalisert eksplisitt, har den det implisitt.

Dette er en situasjon aksjemarkedet kan leve fint med. Wall Street markerte niende strake uke med oppgang, idet AI-sektoren fortsetter å dra lasset. Siden slutten av mars har S&P 500-indeksen steget med 16 prosent, mens Nasdaq Composite har lagt på seg nesten 25 prosent. 

Enda bedre har du gjort det om du har lyttet til President Trumps aksjetips. Den 19. februar oppfordret presidenten publikum på et folkemøte i Georgia til å «gå ut og kjøpe en Dell-datamaskin». Ni dager tidligere kjøpte Trumps investeringsportefølje Dell-aksjer for mellom én og fem millioner dollar. Han gjentok budskapet under et arrangement i Det hvite hus i mai, samtidig som han hyllet Dell-gründer Michael Dell. 

Siden de første kjøpene 10. februar har Dell-aksjen steget rundt 234 prosent. Fredag alene tok aksjen et byks på 33 prosent, etter sterke kvartalstall som viste 757 prosent vekst i AI-servere, godt hjulpet av en Pentagon-kontrakt verdt 9,7 milliarder dollar. Kritikere, deriblant Espen Teigland, mener likevel at kombinasjonen av presidentens offentlig hintede aksjeanbefalinger og hans egne aksjekjøp gir en ubehagelig smak av interessekonflikt.

En annen aksje Trump nylig har kjøpt: ServiceNow. Mykvareselskapet falt kraftig under den såkalte SaaSpokalypsen i vår, men har nå hentet seg inn 53 prosent fra bunnen i april. 

Lærdommen er klar: Ikke lytt til hva Trump sier om krig og fred. Følg heller med på hvilke aksjer han snakker varmt om. Teigland har fått en konkurrent. 

Beyond Helge 

BP er kastet ut i et nytt styredrama etter at styret enstemmig fjernet styreleder Albert Manifold, bare 10 måneder etter at han ble hentet inn for å rydde opp i oljegiganten etter syv år med tidligere Statoil-sjef Helge Lund ved roret. 

I løpet av Lunds periode var BP gjennom en mislykket grønn omstilling – «beyond petroleum» – reversering tilbake mot olje og gass, etter svak aksjekursutvikling sammenlignet med amerikanske konkurrenter og aktivistpress fra det notoriske hedgefondet Elliott. Samtidig ble toppledere skiftet ut i høyt tempo. Likevel er det ikke styret som overvåket denne utviklingen som nå står ved skafottet, men mannen som ble hentet inn for å rydde opp etter Lund-epoken.

Pressemeldingen var blottet for sedvanlige høflighetsfraser og hadde den usminkede tittelen «bp Chair removed» Begrunnelsen var «alvorlige bekymringer» rundt Manifolds opptreden, inkludert påstander om aggressiv adferd og mobbing. Manifold på sin side avviser anklagene og hevder han er utsatt for en «falsk fortelling».

Da Albert Manifold overtok som styreleder sommeren 2025, kom han inn med et klart mandat: rydde opp etter flere år med strategisk rør. Han begynte med å redusere styrets størrelse, presset frem kostnadskutt og forsøkte å forenkle organisasjonen. Manifold håndplukket Meg O’Neill fra det australske oljeselskapet Woodside Energy i desember. Hun tiltrådte som ny toppsjef 1. april. Det  hindret henne likevel ikke fra å dolke sin styreleder i ryggen så snart hun fikk sjansen, under to måneder senere. Oppgaven med å rekruttere en ny styreleder går til Aviva-sjef Amanda Blanc, som er styrets Senior Independent Director, og den samme personen som stod for den da mislykkede rekrutteringen av Manifold. Hun tar ansvar ved å bli sittende. 

Manifold på sin side, vil ikke høre noe av det. I et krast åpent brev etter avskjeden tegner han et bilde av et selskap preget av byråkrati, manglende kostnadsdisiplin og svak gjennomføringsevne. Han skriver at BP manglet både strategisk retning, klar kommunikasjon og tilstrekkelig fokus på aksjonærenes interesser da han ankom selskapet. Han hevder at han utfordret unødvendige kostnader, forsøkte å effektivisere styret og ønsket å skape en kultur med større ansvarlighet og mindre privilegier. Han fremhever også at han takket nei til frynsegoder som Helge Lund hadde nytt godt av: et stort hjørnekontor, sjåfør som enhver tid stod parat og ventet på ham i London, privatfly og eksklusive billetter til sportsarrangementer, samtidig som han valgte bedriftskantina over dyre restauranter for å sende et signal om kostnadsbevissthet.

Manifold avviser også påstandene om at han forsøkte å opptre som en utøvende styreleder. Han peker på at han kun var fysisk til stede ved hovedkontoret rundt 13 dager så langt i 2026, og beskriver anklagene som en «falsk fortelling». Samtidig erkjenner han at han presset hardt på for endring og utfordret folk direkte, men mener dette er noe helt annet enn den karakteristikken som nå blir presentert offentlig som en mobber. Han hevder videre at ingen tok opp slike bekymringer med ham mens han satt som styreleder.

Kritikere av BP-styret, blant dem forvalteren Neil Woodford, mener saken reiser ubehagelige spørsmål om hvem som egentlig bør stilles til ansvar. Han påpeker at de fleste styremedlemmene som avsatte Manifold også var med på å støtte den mislykkede grønne strategien, ansette og avsette flere toppledere og overse år med svak verdiskaping under Helge Lunds formannskap. I kritikernes øyne kan styret ha fjernet den ene personen som faktisk forsøkte å gjennomføre den snuoperasjonen investorene etterlyste – og attpåtil fjernet ham ved bruk av skitne HR-triks. 

Dermed står BP igjen med et paradoks: Mannen som ble hentet inn for å rydde opp i selskapet er borte etter bare åtte måneder i rollen, mens store deler av styret som ansatte ham fortsatt sitter. For investorer handler spørsmålet derfor ikke lenger bare om Albert Manifold, men om problemene ligger dypere i BPs styrerom.

Styredramaet i BP handler ikke bare om påstander om aggressiv lederstil. Det handler også om et sammenstøt mellom to svært ulike syn på hvordan et kriserammet selskap skal styres. Det reiser også ubehagelige spørsmålet om den europeiske modellen med skille mellom toppleder og styreleder, kontra den amerikanske modellen der mer makt konsentreres i hendene til en kombinert Chairman & CEO. 

I teorien sikrer den europeiske modellen sterkere ansvarliggjøring, men i praksis leverer den amerikanske modellen langt sterkere resultater. Kanskje er det på tide å spørre om separering av daglig leder og formann gjør styrene i europeiske selskaper til supperåd med velgasjerte sinekurer for avdankede næringsledere som Helge Lund – som har alle de korrekte meningene, men som ikke leverer de lovede resultatene? Manifold vil kanskje ikke få nye styreoppdrag i Europa, men han vil etter alt å dømme være en ettertraktet mann i USA.