OpenAI med gigantåpning i Texas – tvil om enerigen

OpenAI åpnet tirsdag sitt første Stargate-datasenter i Texas. Et monsteranlegg drevet av Oracle-sky og Nvidia-brikker. Sam Altman fikk stå i rampelyset, men markedet svarte med kursfall i både Nvidia og Oracle.

Nå bekrefter OpenAI, Oracle og SoftBank at fem nye datasentre er på vei. Dermed ligger Stargate foran skjema til å nå målet om 500 milliarder dollar og 10 gigawatt kapasitet innen utgangen av 2025.

Abilene er det første senteret som står klart. Med de fem nye stedene i Texas, New Mexico, Ohio og et sted i Midtvesten øker kapasiteten til nesten 7 gigawatt. Investeringsrammen overstiger 400 milliarder dollar de neste tre årene.

Altman har samtidig skissert en enda større visjon. I et CNBC-intervju beskrev han en utbygging tilsvarende 17 atomkraftverk eller ni Hoover-dammer. Det vil koste rundt 850 milliarder dollar og kreve strøm nok til 13 millioner amerikanske hjem.

— Folk er bekymret. Jeg forstår det godt, det er veldig naturlig, sa Altman.

Og la til:

— Men vi vokser raskere enn noe selskap jeg har hørt om før.

Et økosystem under press

Altman mener byggingen drives av eksplosiv etterspørsel. Bruken av ChatGPT har tidoblet seg på halvannet år. Han ser et nettverk av superdatasentre som eneste måte å møte behovet på.

— Dette er hva som kreves for å levere AI. I motsetning til tidligere teknologiske revolusjoner er det så mye infrastruktur som må bygges, og dette er bare en liten smakebit, sa han.

Den største flaskehalsen er ikke penger eller brikker, men strøm. Derfor har Altman investert i kjernekraft. Han har blant annet gått inn i fusjonsselskapet Helion Energy og fisjonsaktøren Oklo.

OpenAI-CFO Sarah Friar peker på det samme.

— Vi ser et massivt kapasitetsproblem. Det er rett og slett ikke nok compute til alt AI kan gjøre. Derfor må vi starte nå, og vi må gjøre det som et helt økosystem, sa hun i Texas.

Hun forklarte at Nvidia bidrar med både brikker og egenkapital. Oracle leier ut anleggene. OpenAI skal dekke driftskostnadene når senterne er i gang.

Skepsis i markedet

Kritikere mener modellen minner om sirkulær finansiering. OpenAI bestiller brikker og kapasitet fra Nvidia, Oracle og SoftBank. De samme selskapene investerer i prosjektene og får betalt tilbake.

Altman er åpen om at boblefare finnes.

— Folk vil brenne seg på å overinvestere, og folk vil brenne seg på å underinvestere og ikke ha nok kapasitet. Smarte folk vil bli overivrige, og mange vil tape penger. Mange vil tjene penger. Men jeg er sikker på at den langsiktige verdien av denne teknologien blir gigantisk for samfunnet, sa OpenAI-sjefen.

Powell skrur opp usikkerheten

Samtidig bidro sentralbanksjef Jerome Powell til å mørkne stemningen.

— Aksjeprisene er, etter mange mål, relativt høyt verdsatt, sa Powell tirsdag. Han advarte også mot at amerikansk økonomi kan stå overfor en periode med stagflasjon. Vedvarende inflasjon kombinert med et svakt arbeidsmarked.

Nvidia-aksjen falt med 2,8 prosent i forbindelse med markedsuroen.

På vei mot børs, men ikke ennå

Altman ser for seg at OpenAI en dag blir børsnotert.

— Jeg antar at vi en dag blir et offentlig selskap. Jeg har blandede følelser om det … men jeg synes verden burde kunne eie aksjer i OpenAI. Det vil jeg at skal skje, sa han til CNBC.

Foreløpig flyter selskapet på privat kapital, men investorene vil før eller siden kreve avkastning.

Alibaba trapper opp AI-satsingen

Samtidig som amerikanske teknologiselskaper møter skepsis, strømmet optimismen til Asia. Alibaba-aksjen steg 9 prosent i Hongkong etter at konsernsjef Eddie Wu varslet ytterligere AI-investeringer, langt utover de tidligere annonserte om lag 53 milliarder dollar over tre år.

Det sender et tydelig signal om at kinesiske teknologigiganter ikke akter å bli stående på sidelinjen mens USA bygger ut sitt AI-imperium.