-
Anthropic tar børsrekorden – Höegh deler ut 104 millioner dollar
-
Nvidias «Bambi i flomlyset» klarer ikke å fylle Jensens skinnjakke
-
Nvidia dobler salget – Hafnia vil dele ut Torm-posten
-
Cyberangrep mot Equinor
-
Nvidia med kanontall – styret avviser Jensen-comeback
-
Huang vil tilbake før kvartalstallene
-
Jensen åpner for Nvidia-comeback
-
Ti trender som kan ryste 2027
-
Mener dødsbildene avslører drap på Epstein
-
DOF får storavtale – teknologifallet fortsetter før Nvidia-tall
-
Trump åpner for Jensen-comeback – Nvidia-styret sier nei
-
Trump åpner for Jensen Huangs comeback i Nvidia
-
Fugleinfluensa kan gi mangel på egg og kylling
-
Høyeste norske handelsoverskudd siden 2022
-
Wolt-budenes kamp om fast jobb opp i Høyesterett
AI-boblen
Investorlegende advarer: AI-boblen kan sprekke – men du må være med
Howard Marks mener tech-gigantenes AI-investeringer minner om klassiske bobler. Men teknologien er så gjennomgripende at investorer risikerer like mye ved å bli stående på sidelinjen.
Howard Marks, grunnlegger av hedgefondet Oaktree, advarer i sitt nye memo om at kunstig intelligens nå viser mange av trekkene som har preget tidligere spekulative bobler. Samtidig mener han AI trolig er en av de mest transformative teknologiene i moderne historie – og at investorer må navigere et landskap der både risiko og muligheter er ekstreme.
To bobler: én i industrien, én i investorpsykologien
Marks skiller mellom to typer bobler. En industriboble, drevet av ekstreme investeringer og en finansiell boble, der investorer priser AI som om fremtiden er grenseløs. Begge er nå synlige, skriver han.
AI står i sentrum for tre fjerdedeler av avkastningen i S&P 500, 80 prosent av overskuddsveksten og rundt 90 prosent av capex-økningen det siste året. De største selskapene har samtidig startet et kappløp som presser investeringene opp på historiske nivåer – ofte med lite sikkerhet for hva inntjeningen faktisk blir.
Bobler er destruktive – men bygger også fremtiden
Marks trekker på forskning som skiller mellom skadelige «mean-reversion»-bobler (som subprime), og «inflection»-bobler, der spekulativ kapital akselererer nye teknologier, slik som for jernbaner, elektrisitet og internett. AI plasserer seg tydelig i sistnevnte kategori, skriver han.
Bilder av historien går igjen:
- En revolusjonerende teknologi dukker opp.
- Kapitalen strømmer inn raskere enn fornuften tilsier.
- Det bygges for mye kapasitet.
- En korreksjon kommer – men infrastrukturen blir stående og danner grunnlaget for fremtidens vekst.
Marks understreker at dette mønsteret har gjentatt seg i flere hundre år. Det rimer også med uttalelser fra teknologimoguler som Jeff Bezos, Mark Zuckerberg og Sam Altman.
Hvem blir vinnerne – og blir AI egentlig lønnsomt?
Marks mener usikkerheten rundt AI er større enn i tidligere teknologibølger. Blant spørsmålene han mener ingen har svar på:
-
Hva blir faktisk lønnsomt? AI-tjenester taper fortsatt penger på hver forespørsel.
-
Vil gevinstene tilfalle teknologileverandørene eller brukerne? Økt produktivitet kan like gjerne ende som priskrig.
-
Hvor raskt vil kapasitet bli utdatert? Trekker paralleller til chip-generasjoner med ekstremt kort levetid.
-
Hvor mange datasentre trengs – og i hvor lang tid?
Denne usikkerheten gjør verdsettelsene ekstremt vanskelige å forsvare, skriver Marks.
Advarer mot gjeldsfinansiert AI-eksplosjon
Marks bruker betydelig plass på risikoen ved at stadig større deler av AI-infrastrukturen nå finansieres med gjeld, noe som skilte tidligere teknologiske revolusjoner, hvor investeringer hovedsakelig ble gjort med egenkapital.
Hyperscalere som Meta, Alphabet og Oracle har begynt å utstede 30-årige obligasjoner for investeringer i teknologi med ukjent levetid. Det minner om telekom-boblen på slutten av 1990-tallet, skriver han: vendor financing, SPV-strukturer og «circular deals» som blåser opp regnskaper og risiko.
Marks’ konklusjon: Gjelden kan bli den mekanismen som forsterker en fremtidig korreksjon.
Er dette en boble?
Marks mener dagens AI-entusiasme åpenbart er sprudlende («exuberant»), men det avgjørende spørsmålet er om den er irrasjonell. Det vet vi først i ettertid. Marks mener det foreløpig er umulig å si om sentimentet i AI i dag kvalifiserer som «irrational exuberance», daværende Fed-formann Alan Greenspans beskrivelse av den spekulative feberen i markedene på 90-tallet.
Marks' oppsummering er derimot tydelig:
-
AI vil være en av de mest transformerende teknologiene noensinne.
-
Historisk sett har slike teknologier alltid skapt bobler.
-
De fleste som finansierer boblene, taper penger.
-
Men uten boblene kommer heller ikke den raske teknologiske fremgangen.
Rådet til investorer: verken all in– eller helt på sidelinjen
Marks advarer mot ytterpunktene. Å gå all-in er potensielt fatal risiko, men å stå helt utenfor kan være like ødeleggende:
«En moderat posisjon, brukt med selektivitet og disiplin, er den klokeste tilnærmingen.»
Dette rimer med konklusjonen i Blackrocks Global Outlook for 2026.
Han avslutter med et poeng som har preget hele hans karriere: i møte med revolusjonerende teknologi finnes det ingen magiske snarveier – bare nøktern dømmekraft, skepsis og evnen til å stå imot massesuggesjonen.
Klarer du det?
Nylige artikler
Nvidias «Bambi i flomlyset» klarer ikke å fylle Jensens skinnjakke
Norge straffer gründerne – og lurer på hvorfor de drar
Nvidia dobler salget – Hafnia vil dele ut Torm-posten
Lunde etter bitcoinraset: – En gave fra markedet
Cyberangrep mot Equinor – ukjent hvem som står bak
Nvidia med kanontall – styret avviser Jensen-comeback
Huang vil tilbake – Kress skal forsvare Nvidias AI-imperium
Mest leste artikler
Ukens aksje: En stram vinter vil føre kursen opp igjen
Ukens aksje: Teigland ser 40 prosent oppside i Sverige
Øivind Horpestad vil bygge Corvenia fra Sverige
Årets første julekule kan doble seg etter emisjon
Circio inngår samarbeid med Solid Biosciences om genterapi for hjertet
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko
Norge straffer gründerne – og lurer på hvorfor de drar