EU vil ha krisemakt over Europas chipforsyning

EU-kommisjonen forbereder en kraftig utvidelse av sine fullmakter til å gripe direkte inn i Europas halvlederforsyning ved kriser. Det kan bety at chipprodusenter tvinges til å prioritere europeiske nødordre – selv om det innebærer å overstyre eksisterende kontrakter.

Det skriver Financial Times, som har sett et utkast til den nye loven.

Forslaget kommer i en tid der halvledere i økende grad behandles som strategiske våpen i den geopolitiske maktkampen mellom USA, Kina og Europa. Brussel frykter at Europa kan bli sittende uten tilgang på kritiske komponenter dersom forsyningskjedene bryter sammen.

Ifølge utkastet vil EU-kommisjonen kunne gripe inn dersom chipmangel truer leveranser til blant annet våpenproduksjon, medisinsk utstyr, digital infrastruktur og andre samfunnskritiske varer.

Kommisjonen skal også kunne ilegge bøter på opptil 300.000 euro til selskaper som ikke gir etterspurt informasjon om produksjonskapasitet og forsyningskjeder.

Det mest inngripende punktet er likevel at Brussel kan tvinge halvlederprodusenter til å prioritere ordre knyttet til krisekritiske produkter – foran allerede inngåtte kommersielle avtaler.

Forslaget åpner også for felles europeiske innkjøp av halvledere. Målet er å styrke EUs forhandlingsmakt og hindre at medlemsland konkurrerer mot hverandre om begrensede leveranser, slik man så tendenser til under pandemien.

Bakgrunnen er Europas svake posisjon i det globale chipmarkedet. EU produserer i dag under 10 prosent av verdens halvledere, og er nesten helt avhengig av USA og Asia for de mest avanserte brikkene.

Særlig avhengigheten av Taiwan bekymrer europeiske myndigheter. Taiwan står for over 90 prosent av verdens produksjon av ledende avanserte chip, med TSMC som den dominerende aktøren. En konflikt rundt Taiwan vil kunne skape akutt mangel på komponenter til alt fra smarttelefoner og datasentre til biler, våpen og sykehusutstyr.

Risikoen ble tydelig i fjor da nederlandske myndigheter tok kontroll over chipprodusenten Nexperia fra selskapets kinesiske eier. Begrunnelsen var bekymring for at produksjon og eiendeler var i ferd med å flyttes ut av Europa. Etterpå falt leveransene fra Nexperias kinesiske arm kraftig, noe som bidro til produksjonskutt hos flere europeiske bilprodusenter.

Den nye loven er del av EUs bredere forsøk på å redusere avhengigheten av amerikansk og asiatisk teknologi. Brussel forsøker samtidig å bygge opp europeiske alternativer innen halvledere, skytjenester og kunstig intelligens.

Ambisjonen om å doble Europas globale andel av chipproduksjonen innen 2030 ligger imidlertid bak skjema.

Lovforslaget er fortsatt under arbeid og kan bli endret før det etter planen legges frem neste uke.