Ikke la deg blende av utbyttet – disse 21 aksjene består testen

«Defensiv.» «Syklisk.» «Utbytteaksje.»

Børsen er full av merkelapper som skal fortelle deg hva slags selskap du kjøper – og sektoren er én av dem. Men sektoren alene sier ikke hvor jevnt et selskap tjener penger, eller hvor godt grunnlag det har for å fortsette å betale utbytte. På Oslo Børs finnes det selskaper som tjener jevnt i ni av elleve sektorer, og selskaper der resultatet svinger mye i alle elleve. Derfor lot jeg sektormerkelappene ligge og begynte med tallene. Av 293 aksjer sto 21 igjen. De betaler nesten like mye i utbytte som børsens mest omsatte aksjer, og ingen av dem har et resultat som svinger mye.

Først: hva betyr det at resultatet «svinger»?

Tenk deg to selskaper som begge tjener 100 millioner kroner i et snittår. Det ene tjener 95, 102, 98 og 105. Det andre tjener 40, 180, 60 og 120. På papiret er de like. I praksis er det bare det første du kan regne med. Utbyttet kommer av overskuddet, så vil du ha et utbytte å regne med, er det det første du vil eie.

«Stabil» er bare et ord. Derfor har vi i InvestWiser laget et eget tall for hver aksje i Norden: hvor mye veksten i resultatet har svingt fra år til år de siste fem årene. Medianen blant de nordiske aksjene er 40 prosent. Over dette omtaler jeg svingningene som store. Under 25 prosent ligger omtrent den mest stabile tredjedelen, og det kaller jeg å tjene jevnt.

Dette er et mål på variasjonen i resultatveksten, ikke på hvor mye aksjekursen svinger. Målet fanger også opp engangsposter, som salg av virksomhet og nedskrivninger. Det er derfor et utgangspunkt for nærmere undersøkelser, ikke en endelig dom over selskapet.

Et rekordår er ikke et normalår

Oslo Børs avsluttet uka 30. oktober med ny rekord. Hovedindeksen stengte på 2 143, den høyeste sluttkursen noensinne og 27 % over nyttår. «Rekord» er også bare et ord: det sier hvor kursene står, ikke hvor lenge det selskapene tjener, holder.

Her blir det interessant. Blant utbyttebetalerne på Oslo Børs der resultatet svinger mye, tjener selskapene nå 2,5 ganger så mye som sitt eget snitt de siste ti årene. De 21 jeg ender med, tjener 1,4 ganger sitt snitt.

Ingen vet hvor lenge gode år varer. Men når et selskap tjener langt over sitt eget snitt, er utbyttet du ser i dag, utbyttet fra et godt år. Hvor lenge det varer, vil jeg helst slippe å gjette på.

Tre feller i utbyttejakten

Forskningen har funnet tre egenskaper som over tid har drevet avkastningen i aksjer: kvalitet, verdi og trend. Alle tre har gitt noe å hente. Men jakter du utbytte mens inntjeningen står høyt, ligger det en felle i hver av dem. Alle tre høres fine ut i ord. Det er tallene som avslører dem.

Utbyttefella handler om selskapet: et høyt utbytte fra et overskudd som ikke varer. Blant utbyttebetalerne på Oslo Børs der resultatet svinger mye, er utbyttet nå 29 % høyere enn deres eget snitt de siste fem årene. Der resultatet er jevnt, er det 9 %.

Verdifella handler om selskapet mot kursen: når overskuddet er på topp, ser aksjen billig ut. De som svinger mye, får 63 av 100 i InvestWisers verdiskår, de jevne 57. «Billig» er også bare et ord: om aksjen er billig gjennom både gode og dårlige år, er et annet spørsmål.

Momentumfella handler om kursen: en kurs som har løpt foran det selskapet tjener. De som svinger mye, har steget 26 % det siste året, med utbytte. De jevne har steget 14 %. En kurs kan fortsette så lenge det som driver den, holder.

Kvalitet er sjekken på alle tre: holder det selskapet tjener, seg over tid?

Hvilken investor er du?

Før jeg leter, må jeg vite hva jeg leter etter. Jeg lener meg mot kvalitet og utbytte, så kravene under er mine. Dine kan bli andre, og det er hele poenget.

Prøv selv: Ta investortesten og se hvilken stil du har. Den er åpen for alle, uten konto.

Nabolandene svinger også

Det er lett å kalle Oslo Børs syklisk og stoppe der. Jeg ville heller undersøke tallene – og sammenligne med nabolandene.

I gjennomgangen har 55 prosent av selskapene på Oslo Børs store svingninger i resultatveksten. Det samme gjelder 55 prosent i Helsingfors, 50 prosent i København og 47 prosent i Stockholm.

Målt som andel av børsverdien ligger Oslo og Helsingfors nesten likt, med henholdsvis 40 og 41 prosent. I Stockholm er andelen 27 prosent, i København 23 prosent.

Norge er altså ikke alene. De samme utvalgskravene gir 21 aksjer i Oslo, 51 i Stockholm, 16 i Helsingfors og 14 i København. På hver børs slipper mellom 6 og 10 prosent gjennom.

Fra 293 aksjer til 21

Nå begynner letingen. Jeg velger Oslo Børs og lar sektor og bransje stå åpne. Ingen ord, bare krav, og de stiller jeg til selskapet, ikke til kursen. Her er de på vanlig norsk:

Finansiering: gjelden er under tre ganger egenkapitalen. Selskapet låner ikke mer enn tre kroner for hver krone eierne har i det.

Effektivitet: egenkapitalavkastningen er minst 10 % i snitt de siste fem årene. For hver 100 kroner eierne har i selskapet, har det tjent minst 10 kroner i året.

Stabilitet: utbytte i minst fem år, og et resultat som svinger under 25 %, som forklart over.

Størrelse: selskapet er verdt over 250 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder kroner. Da er det nok kjøpere og selgere til at aksjen er lett å handle.

Skatt: aksjen kan eies på aksjesparekonto (ASK). Der blir gevinst og utbytte ikke skattet før du tar pengene ut, så alt kan arbeide videre i mellomtiden.

Bare ett krav kobler selskapet og kursen: utbyttet er over 1 % av kursen. For hver 100 kroner i aksjen får du minst én krone i året.

Slik ble utvalget snevret inn:

Legg merke til hva som skjer underveis. Kravene om gjeld og lønnsomhet tar ut over halvparten av dem som fortsatt svinger mye (fra 42 til 19), uten at jeg har nevnt en eneste sektor. Det siste kravet tar resten. De 21 som står igjen, kommer fra sju sektorer. Det var tallene som fant dem, ikke ordene.

Disse 21 kom gjennom

Her er de. Ni er innen finans, blant dem seks sparebanker. Fire er innen industri, tre innen teknologi, to innen dagligvarer, og så forbruk, helse og materialer.Hver aksje har en skår fra 0 til 100 for kvalitet, verdi og trend mot alle aksjene i Norden, der 50 er midt på treet. (Skårene er beregnet med InvestWisers egen kalkulator, red. anm.)

Medianen i utvalget er 18 sammenhengende år med utbytte og utbytteøkninger i seks av de ti siste årene. Kvaliteten er 65, verdien 48 og trenden 60. Her ser du prisen for forutsigbarhet: aksjer som tjener jevnt, ser sjelden billige ut. Det er verdifella sett fra den andre siden.

En liste er ikke en kjøpsordre

En liste er et sted å starte, ikke et sted å kjøpe.

Neste skritt er å undersøke resultatene og utbyttene i hvert selskap år for år. Jeg vil blant annet vite om høy direkteavkastning skyldes kursfall eller en ekstraordinær utbetaling. Utsilingen bygger på historiske tall. Investeringen må også vurderes ut fra det som ligger foran oss.

Historikken viser også hvorfor sektormerkelapper ikke er nok. Borregaard regnes som materialer, en sektor der mange svinger, men har økt utbyttet hvert år siden 2014. SpareBank 1 Østlandet har økt det hvert år siden børsnoteringen i 2018. Medistim, som lager utstyr til hjertekirurgi, har økt det i ni av de ti siste årene og aldri kuttet. Orkla har betalt utbytte hvert år i de 36 årene vi har tall for.

Jeg ser også hvem jeg eier sammen med: hos Orkla eier Hagen-familien 25,4 %. Om aksjen passer for meg, avgjør jeg selv

Nesten samme utbytte – jevnere historisk inntjening

Jeg sammenlignet også de 21 med OBX-selskapene som inngår i datagrunnlaget.

Forskjellen i direkteavkastning er liten. Medianen er 4,8 prosent i mitt utvalg, mot 4,9 prosent i OBX-gruppen. Forskjellen i historisk resultatstabilitet er langt større: Medianen for svingningsmålet er 13 prosent i mitt utvalg, mot 43 prosent i OBX-gruppen.

Jeg jakter altså ikke først og fremst høyest mulig utbytte, men utbytte fra selskaper jeg kan eie gjennom både gode og dårlige år.

Her begynner den egentlige jobben

Listen viser hvilke selskaper som oppfylte kravene på måletidspunktet. Den sier ikke hvordan strategien ville ha fungert tidligere, eller hvilke selskaper som vil oppfylle kravene om fem år.

Åtte av de 21 aksjene har falt det siste året. Jevn historisk resultatvekst er altså ikke det samme som en jevnt stigende aksjekurs.

Hva som passer for den enkelte investor, avhenger dessuten av hvilke aksjer man eier fra før, tidshorisonten og hvor store svingninger man tåler. Investeringer i aksjer innebærer risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Poenget er ikke at disse 21 aksjene er de riktige for alle. Poenget er å stille tydelige krav før man lar seg lokke av et høyt utbytte.

Listen forteller hvilke selskaper jeg vil undersøke nærmere. Ikke hvilke jeg skal kjøpe.