Norge bader i penger – vekstbedriftene sulter

Norge har sterke forskningsmiljøer og betydelig finansiell formue. Likevel får for få kunnskapsbaserte selskaper kapitalen og kompetansen de trenger for å vokse. To rapporter fra Copenhagen Economics viser hvorfor dette bør bekymre både investorer og politikere.

Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective, utgitt av Nordisk ministerråd i oktober, beskriver en region med høy produktivitet, tillit og solide institusjoner. Samtidig svekkes forspranget. I perioden 2000–2023 var den årlige produktivitetsveksten rundt én prosent i Norden, mot 1,6 prosent i USA.

Rapporten Developing a thriving innovation and venture capital ecosystem in Oslo, laget på oppdrag fra Oslo Science City i mars 2026, konkretiserer utfordringen: Forskningsmiljøene er sterke, men overgangen fra kunnskap til kommersielle selskaper hemmes av svak tilgang på risikokapital og utilstrekkelige insentiver.

Kapitalen når ikke langt nok

Den nordiske rapporten oppgir at ventureinvesteringene i norske selskaper i gjennomsnitt tilsvarte 0,04 prosent av BNP i 2020–2024. Sverige lå på 0,13 prosent og Danmark på 0,14 prosent. USA lå på 0,91 prosent. Norges store petroleumsøkonomi påvirker sammenligningen mot BNP, men forskjellene gir likevel grunn til å undersøke kapitaltilgangen nærmere.

Oslo-rapporten viser dessuten at norske venturefond hentet 66 millioner euro i 2024, mot 138 millioner året før. Ett enkelt år kan svinge kraftig, men svak kapitalinnhenting begrenser fondenes mulighet til å finansiere nye selskaper og følge opp eksisterende investeringer.

For en forskningsbasert bedrift er dette avgjørende. Utvikling, testing og godkjenninger kan kreve mange år før inntektene kommer. Banken kan vanskelig finansiere hele denne reisen når verdiene består av kunnskap og teknologi med usikkert kommersielt utfall.

Venturekapital tilfører også eierskap og erfaring. En god investor kan rekruttere ledere, åpne internasjonale markeder og koble selskapet til neste finansieringsrunde. Når slike miljøer er små, blir også den kommersielle kompetansen mindre tilgjengelig.

Forskere må få grunn til å starte bedrift

Oslo-rapporten peker på akademiske karrieresystemer som først og fremst belønner publisering og siteringer. Samtidig kan universitetenes og teknologioverføringskontorenes eierandeler svekke forskernes motivasjon for å bli gründere.

Min vurdering er at kommersialisering må få tydeligere verdi i akademiske karrierer. Samarbeid med næringslivet, patenter og etablering av selskaper bør anerkjennes der det er faglig relevant. Grunnforskningen trenger fortsatt langsiktighet og frihet. Men forskere som vil utvikle løsninger for markedet, må møte ordninger som gjør innsatsen verdt risikoen.

Dette angår også etablerte bedrifter. De kan bidra med pilotkunder, testarenaer og bransjekunnskap. Slik får forskningsprosjektene tidligere kontakt med betalingsvillige kunder, og investorene et bedre grunnlag for å vurdere mulighetene.

Staten bør bygge sterke investormiljøer

Oslo-rapportens anslag viser at 67 prosent av de undersøkte offentlige investeringene i norsk såkorn- og venturefase gikk direkte til selskaper i 2020–2024. Bare 33 prosent gikk gjennom fond. I Danmark var fondsandelen 72 prosent.

Forfatterne anbefaler at 70–80 prosent av den offentlige kapitalen kanaliseres gjennom fond. Hensikten er å mobilisere private investorer og bygge forvaltermiljøer som kan utvikle seg over tid. Dette er en anbefaling, ikke dokumentasjon på at en bestemt fordeling automatisk gir høyere avkastning.

Retningen er likevel fornuftig. Offentlige investeringer bør vurderes etter hvor mye privat kapital og kompetanse de utløser, og hvilke resultater selskapene oppnår. Brede mandater og profesjonelle investeringsbeslutninger gir bedre rom for å oppdage kommersielle muligheter enn detaljert politisk styring av enkeltprosjekter.

Skattepolitikken inngår også i bildet. Aktørene som er intervjuet i Oslo-rapporten, fremhever formuesskatt og utflyttingsskatt som barrierer. Rapporten tallfester ikke skattenes isolerte effekt. Den gir likevel grunn til å undersøke hvordan reglene påvirker gründernes likviditet, rekruttering og vilje til å bygge selskaper i Norge.

Konkurransekraft krever flere selskaper som vokser

Den nordiske analysen viser også at kompetansemangel, administrative byrder og begrensninger i kraftnettet kan bremse investeringer. Mer risikokapital vil derfor ha begrenset effekt dersom bedriftene mangler medarbeidere, markedstilgang eller nødvendig infrastruktur.

Tettere nordisk samarbeid kan gi norske selskaper tilgang til større fond og mer spesialisert kompetanse. Internasjonal kapital er verdifull, samtidig som sterke lokale eiere kan bidra med nærhet og kontinuitet.

For Norge bør ambisjonen være at flere forskningsresultater blir til lønnsomme bedrifter med kunder utenfor hjemmemarkedet. Da må vi gjøre det attraktivt å ta risiko, utvikle kompetent eierskap og reinvestere gevinstene. Fremtidens verdiskaping avhenger av hva vi klarer å bygge med kunnskapen vi allerede har.