Er Circio neste milliardoppkjøp?

I oktober 2025 kjøpte Bristol-Myers Squibb selskapet Orbital Therapeutics for 1,5 milliarder dollar. I februar 2026, la Eli Lilly opptil 2,4 milliarder dollar på bordet for ORNA Therapeutics.

Begge oppkjøpene var av prekliniske selskaper, altså selskaper som ennå ikke hadde kommet til kliniske studier på mennesker.

Torsdag toppet Circio-aksjen 2,90 kroner og gårsdagens omsetning endte på 73,1 millioner kroner. Hittil i år har kursen steget godt over 100 prosent.

Oppgangen følger nye prekliniske resultater fra selskapet, kombinert med en nylig emisjon på 68,6 millioner kroner som ble 50 prosent overtegnet.

Er Circio neste oppkjøpskandidat på listen?

– Selvfølgelig kan vi være et oppkjøpsmål, svarer CEO Erik Wiklund. 

– Men vi er fortsatt i tidlig fase og trenger mer validering. ORNA og Orbital var nærmere kliniske studier, med data fra aper og produksjon etablert. Vi trenger anslagsvis 12 til 24 måneder før vi kan være på et lignende modningsnivå, tilføyer han.

Det er viktig å merke seg at Circio gjør noe fundamentalt annerledes enn ORNA og Orbital. 

De to nylig oppkjøpte selskapene leverer ferdiglaget sirkulært RNA direkte til pasienten via LNP-partikler (samme leveringsteknologi som i covid-vaksinene) og fokuserer primært på kreft og autoimmune sykdommer. 

Circio bruker AAV-vektorer som instruerer kroppens egne celler til å produsere sirkulært RNA selv, rettet mot genterapi for blant annet hjerte, øye og sentralnervesystemet.

Ifølge selskapet finnes det få, om noen, direkte konkurrenter med samme tilnærming.

– Det er et selskap i USA, Torque Bio, som prøver å gjøre det samme. Men så vidt vi kan se, er de fundamentalt feildesignet. Jeg tror de kan gi opp basert på hva vi har oppnådd, mener Circio-sjefen. 

Men hva er det egentlig Circio har? Og er selskapet verdt å satse på, eller er dette nok et bioteknologiselskap som lover mer enn det kan holde?

Nature-artikkel sitert 8214 ganger

For å forstå Circio, må man også forstå forskerne bak teknologien. Thomas Birkballe Hansen er selskapets teknologidirektør og den vitenskapelige drivkraften bak circVec-teknolgoien. 

Historien starter i et laboratorium ved Aarhus Universitet i 2011, der Hansen og Wiklund jobbet sammen om å kartlegge ukjente RNA-strukturer i menneskeceller.

Sirkulært RNA hadde tidligere vært observert anekdotisk i planter og mus, men aldri i menneskeceller med dokumentert biologisk funksjon.

Årsaken til dette var metodisk. Verktøyene forskere brukte var designet for lineære RNA-molekyler, som har en begynnelse og en slutt. Sirkulære molekyler har ingen ender og ble derfor i praksis filtrert bort. 

Hansen analyserte RNA-data i UCSC  Genome Browser, et digitalt kart over det menneskelige arvestoffet, da han oppdaget et biologisk mønster som ikke passet inn.

– Jeg kombinerte ulike biter av bevis, og plutselig passet det sammen. Det var sirkulært RNA, sier han. 

I 2013 publiserte Hansen som førsteforfatter artikkelen Natural RNA circles function as efficient microRNA sponges i Nature, et av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Publikasjonen bidro til å etablere sirkulært RNA som et eget forskningsfelt.

Artikkelen er i dag sitert over 8.200 ganger, et uvanlig høyt antall selv for publikasjoner i Nature. Ifølge Hansen selv er publikasjonen blant de mest siterte arbeidene noensinne med førsteforfatter fra Aarhus Universitet. 

I 2014 mottok Hansen ST Science Award for å ha vært «one of the greatest pioneers worldwide in circular RNA». To år senere tildelte Novo Nordisk Foundation ham det prestisjetunge Hallas-Møller-stipendet på 11 millioner danske kroner for videre forskning på sirkulært RNA i nervesystemet.

Problemet som kan drepe pasienter

Genterapi handler om å erstatte et defekt gen med en fungerende versjon. I praksis møter man kroppens immunforsvar som er utviklet for å angripe fremmed genetisk materiale.

For å få genet inn i cellene brukes et modifisert virus som transportør, en såkalt AAV-vektor. Viruset er gjort ufarlig, men beholder evnen til å trenge inn i celler og levere genetisk informasjon. 

Utfordringen er det som skjer etter levering. Det genetiske materialet som fraktes inn i cellene, brytes raskt ned. Når det forsvinner, stopper også produksjonen av det terapeutiske proteinet, altså det som faktisk gir behandlingen effekt.

For å kompensere for dette må man gi svært høye doser til pasienter.

– Vi snakker om rundt 60 billioner virale partikler per kilo kroppsvekt, sier Hansen og tilføyer at for en person på 80 kilo betyr det enorme mengder virus.

På slike nivåer øker risikoen for alvorlig levertoksisitet, immunreaksjoner og i ytterste konsekvens kan behandlingen bli livstruende.

Behandlingen som faktisk drepte en pasient

Danon er en sjelden og brutal arvelig hjertesykdom. 

– Uten behandling dør de fleste pasientene i 20-årene. Det finnes ingen kur og hjertetransplantasjon er ofte eneste alternativ, deler Wiklund. 

Rocket Pharmaceuticals har utviklet en genterapi mot sykdommen. Men i mai 2025 døde en pasient i studien, og FDA satte programmet på klinisk hold. Ifølge selskapet var behandlingen forbundet med alvorlige bivirkninger ved de høye dosene som krevdes for å oppnå effekt.

– Du har en behandling som er effektiv, men så giftig at du risikerer å dø av den, forteller Wiklund og legger til: – Det er problemet vi prøver å løse.

Circios data antyder at de kan redusere dosen som trengs for tilsvarende effekt med ti til tjue ganger. 

– Kanskje kan man eliminere den dødsrisikoen helt, sier Hansen.

50 ganger bedre - men hvorfor?

I hjertet viser circVec 3.2 rundt 40 ganger høyere genuttrykk enn standard AAV. Forklaringen ligger i stabilitet. Vanlig mRNA brytes normalt ned i løpet av timer. Sirkulært RNA kan vare dramatisk mye lenger i cellene. Ifølge selskapet kan halveringstiden være opptil 75 ganger lengre enn for lineært mRNA.

Halveringstid beskriver hvor lenge molekylet forblir aktivt før det brytes ned. Jo lengre RNA-et varer, desto mer protein produseres.

– Vi får konsekvent mye høyere proteinuttrykk fra det samme antallet AAV, forklarer han, og legger til: – Sirkulær struktur gjør RNA-et resistent mot degradering. Som konsekvens er RNA-et veldig stabilt.

Les også:

Biotek-aksje med 50x effekt

I øyet, der selskapet nylig presenterte in data for første gang, var effekten opptil 50 ganger høyere effekt sammenliknet med tradisjonelle metoder. 

Like viktig er doseforholdet. Lav dose circVec presterte bedre enn høy dose standard AAV i forsøket.

– Jeg tror dette kan være transformerende for genterapi i øyet. Potensielt kan vi gå betydelig ned i dose og fortsatt oppnå bedre effekt, sier Hansen. 

Den hemmelige storfarmakjempen

Et av de mest interessante elementene i Circios utviklingsløp er et pågående forskningssamarbeid med et av verdens fem største globale legemiddelselskap, kunngjort i november 2025. Mange investorer venter nå spent på oppdateringer knyttet til samarbeidet. 

Prosjektet innebærer testing av circVec-AAV i et spesifikt sykdomsområde innen sentralnervesystemet.

Samarbeidet er i forskningsfasen. Selskapet kan ikke dele detaljer om indikasjon eller partner. Men ledelsen antyder at utviklingen så langt har vært positiv.

– Så langt går det bedre enn forventet, sier Hansen. 

Ifølge ledelsen kan prosjektet gå inn i en ny fase i løpet av andre kvartal, dersom partene er enige om datagrunnlaget. Positive resultater i neste fase kan åpne for en kommersiell lisensiering av circVec-plattformen.

I bioteksektoren regnes slike avtaler ofte som en viktig ekstern validering av en plattformteknologi. For et selskap i preklinisk fase kan et større farmasøytisk partnerskap redusere både teknologisk og kommersiell risiko.

Circio varsler at markedet kan få en oppdatering om prosjektet i løpet av andre halvår.

Svaret på spørsmålet

Kan Circio bli en del av den samme konsolideringsbølgen som har sendt milliardbeløp inn i circRNA-sektoren? Det er for tidlig å si, men Wiklund erkjenner at selskapet kan være et oppkjøpsmål dersom utviklingen fortsetter i samme retning.

Den største risikoen nå er ikke at teknologien plutselig slutter å virke, ifølge ledelsen.

– Tid, sier Wiklund. – Ting tar tid. Bioteknologi tar alltid lenger tid enn man tror.

CircVec skal nå testes i sykdomsmodeller med reelle terapeutiske gener, ikke bare reportergener i mus som lyser opp i mørket. De neste 12 til 24 månedene blir avgjørende.

Frem til da er Circio et teknologiselskap med lovende prekliniske data, og med den risikoen det innebærer.

– Når vi har sirkulært RNA med en halveringstid på 400 timer i stedet for 10, begynner det å oppstå biologiske fenomener som ingen har sett før, avslutter Hansen. – Det er det som får meg opp om morgenen.