Brutal hårklipp for argentinsk statsgjeld: Trump til Mileis unnsetning

Argentinas frimarkedseksperiment står på randen til kollaps. Pesoen stuper, reservene brennes og politiske skandaler truer Javier Mileis reformprosjekt. Nå vurderer Trump-administrasjonen å gripe inn for å redde sin viktigste allierte i Latin-Amerika.

Argentina er en systemisk viktig alliert for USA i Latin-Amerika, og det amerikanske finansdepartementet står klar til å gjøre det som trengs innenfor sitt mandat for å støtte Argentina. Alle stabiliseringsverktøy er på bordet.»

Slik åpnet finansminister Scott Bessent en oppsiktsvekkende X-tråd mandag ettermiddag.

Milei møter Trump tirsdag

Han presiserte at tiltakene kan omfatte swap-linjer, direkte dollarkjøp og oppkjøp av dollar-denominert gjeld gjennom USAs valutastabiliseringsfond (Exchange Stabilization Fund). Mulighetene for privat investering er store, og Argentina vil bli Great Again,» la han til i en Trump-inspirert vending.

Videre understreket Bessent at Washington fortsatt har tillit til president Mileis støtte for budsjettdisiplin og pro-vekst-reformer» som nødvendige for å bryte landets lange historie med tilbakegang. Han minnet samtidig om at han og president Trump skal møte Milei i Manhattan tirsdag, og lovet flere detaljer kort tid etter møtet.

Pesoen i fritt fall: Markedet mister tillit til Milei

Bakgrunnen er dramatisk: Argentinas sentralbank brukte 1,1 milliarder dollar på tre dager forrige uke for å forsvare pesoen, etter at valutaen presset seg ned mot gulvet i det nye båndsystemet» innført i april. Systemet tillater svingninger mellom 1 000 og 1 400 pesos per dollar.

Pesoen har svekket seg ni prosent på to uker, og obligasjonsmarkedet har snudd fra jubel til panikk. Argentinsk dollargjeld, som i fjor doblet seg i verdi på håp om et Milei-mirakel», prises nå igjen som gjeld på randen av mislighold, med risikopåslag på over 14 prosentpoeng mot amerikanske statsobligasjoner – nivåer som vekker minner om 2001-krisen.

Så sent som i juli godkjente IMF første gjennomgang av sitt fireårige program på 20 milliarder dollar. Fondet skrøt av Argentinas sterke start», fallende inflasjon og nullunderskudd i statsfinansene. Men mislighold av reservemålet og dagens brannslukking i valutamarkedet viser hvor skjør situasjonen er. Argentina står allerede for nær halvparten av IMFs utestående utlån globalt. Det gjør at Washington – snarere enn IMF – fremstår som siste sikkerhetsnett.

Dollariseringsløftet på vent

Milei ble valgt på løftet om å avskaffe pesoen og dollarisere økonomien. Men uten tilstrekkelige reserver til å bytte ut pengemengden har han blitt tvunget til å gjøre det motsatte: brenne dollar for å forsvare en valuta han egentlig ville avskaffe.

For kritikere som bitcoin-økonomen Saifedean Ammous er dette selve beviset på at Mileis prosjekt har forvandlet seg til en gjelds- og inflasjons-Ponzi». Den pågående situasjonen vekker ubehagelige minner om det argentinske sammenbruddet tidlig på 2000-tallet, da pesoen kollapset og landet havnet i sin største statlige konkurs noensinne.

Skandaler og politisk tilbakeslag

Milei har samtidig fått en politisk smell. Etter et ydmykende nederlag i Buenos Aires-provinsen – tradisjonelt sett en maktbase for hans erkefiender, peronistene – er hans reformprosjekt truet før mellomvalget i oktober.

Intellektuelle støttespillere som Álvaro Vargas Llosa advarer om at de viktige dereguleringene til Federico Sturzenegger (som leder Departementet for deregulering og statlig omstilling) blir overskygget av presidentens stil og bunkermentalitet»: den nedlatende holdningen mot både egne og fiender, samt en tendens til å forskanse seg etter hvert som indikasjoner på etiske feil i maktens øverste kretser ble offentliggjort.

Kritikken har tiltatt etter påstander om en kickback-ordning involverende søsteren Karina Milei, samt presidentens egen promotering av kryptovalutaen $LIBRA – som kollapset kort tid etter at han hyllet den på X, og som etterlot småsparere med tap i hundremillionersklassen.

Selv om det ikke foreligger bevis for at Milei personlig har hatt noen rolle i disse skandalene, har de likevel påført ham betydelig troverdighetstap og spist opp politisk kapital han desperat trenger i mellomvalget den 26. oktober. Da skal halvparten av setene i underhuset og en tredel av Senatet velges på nytt – et oppgjør som vil avgjøre om Milei får styrket eller svekket handlingsrommet til å drive gjennom sine reformer.

Som Wall Street Journals Mary Anastasia O’Grady bemerker: Mileis vulgære stil, med fornærmelser og bannskap, gjorde ham populær blant unge velgere, men begynner nå å koste ham. Han kan ha fremmedgjort en ideologisk alliert for mye.

Optimister og pessimister

Historikeren Niall Ferguson har kalt Mileis snuoperasjon et man-made miracle» og mener Argentina kan bli 2020-tallets store veksthistorie. Men Ammous og andre østerrikske økonomer mener tvert imot at systemet er dømt til å kollapse uten en reell slutt på pengetrykking og peso-forsvar.

Dette belyser dikotomien i Mileis politiske eksperiment: Han har klart å stramme inn statens pengebruk, men har ikke fått kontroll over den monetære situasjonen.

Paradoksalt har Milei blitt tvunget til å lene seg på en institusjon han egentlig ville avskaffe, for å forsvare en valuta han lovet å eliminere. Med sentralbankens storstilte salg av dollarreserver for å proppe opp verdien på pesoen, har presidenten Milei adoptert en politikk som økonomen Milei ville tordnet mot med de freidigste glosene i den spanske ordboken – en ironi som neppe unnslipper den plagede presidenten.

Mileis håp i Trumps hender

Argentinske obligasjoner og aksjer spratt opp etter Bessents løfte om støtte, men tilliten til Mileis prosjekt henger i en tynn tråd. Hans skjebne ligger nå i Donald Trumps hender. Situasjonen har et klart ekko til 1995, da Mexicos president Ernesto Zedillo måtte lene seg på en 50-milliarders redningspakke fra Washington og IMF for å unngå total kollaps.

USA har rundt 22 milliarder dollar i likvide midler i ESF å spille på. Det er nok til å gi Milei en livline – men ikke nok til å løse Argentinas underliggende problemer. Utfallet av møtet i New York vil vise om Washington er villig til å satse politisk kapital på å redde en president som balanserer mellom mirakel og skandale.