IN live
Rekordlav andel nordmenn med betalingsanmerkninger
Ferske tall for juli viser at kun 4,7 prosent av befolkningen har utestående betalingsanmerkninger, det laveste nivået på over ti år.
Antall åpne betalingsanmerkninger økte marginalt med 0,06 prosent til over 1,5 millioner anmerkninger, mens det totale beløpet knyttet til disse anmerkningene gikk ned med 0,32 prosent til 56,2 milliarder kroner, viser tallene fra kredittinformasjonsselskapet Experian.
Analytiker Julie Berg i Experian Norge påpeker at selv om færre havner i betalingsproblemer, blir gjelden mer konsentrert hos dem som allerede sliter. Hun advarer om at denne konsentrasjonen av gjeld kan gjøre utsatte grupper sårbare for fremtidige økonomiske utfordringer.
– Feriepenger, tidligere mottatt skatteoppgjør og et lavere forbruk i sommermånedene bidrar ofte til at folk får bedre likviditet. Spørsmålet er om denne effekten varer utover høsten, sier Berg.
Makroøkonomiske forhold som styringsrente på 4,25 prosent og lav kjerneinflasjon påvirker også situasjonen.
Totalt har 227.386 nordmenn over 18 år betalingsanmerkninger, og medianbeløpet blant alle skyldnere har økt med 1,5 prosent i løpet av det siste året. Dette beløpet er nå på 32 160 kroner per person.
Til tross for en befolkningsvekst på 0,31 prosent i juli, er andelen med betalingsanmerkninger fortsatt rekordlav.
(NTB)
Nylige artikler
Ny verdensorden i Davos
Er ørkenvandringen over for aksjonærene?
Støre til næringslivet etter Trumps tolltrussel: – Vi skal ivareta norske interesser
Hvordan navigere i Trumps tollkrig
Trump ilegger Norge og flere land Grønland-straffetoll: – Verdensfreden er i fare
Når «The Plus» blir et minus for tilliten
Geopolitisk uro preget uken
Mest leste artikler
The Story Behind We’re All F*cked and 7.2M Streams
Investtechs 'hold-deg-unna'-portefølje: Er det alltid riktig å holde seg unna?
Dette må du vite om Circio-emisjonen
Iran i krise: Hvordan Hormuz-stredet kan påvirke oljeprisen
Investering i usikre tider: Hvordan navigere i et marked med tollmurer
Støre, Vestre og dobbelstandard i norsk politikk
Oljeprisen stiger: Nøkkelnivåer og makroøkonomiske faktorer