Frankenstein vekkes til live – igjen og igjen: – Vi kjenner oss igjen i hans ensomhet

It’s alive» – det lever – er en av filmhistoriens replikklassikere, iallfall i sjangeren skrekkfilmer.

It’s alive»-replikken finnes faktisk i Mary Shelleys 1818-bok, som de færreste kan skryte av å ha lest, med følge av de mer illevarslende ordene: Nå vet jeg hvordan det føles å være Gud».

De var første gang å høre i kinosalene i 1931. Da gjorde den første Frankenstein»-filmen med tale sin entré, etter tre stumfilmer.

Forskeren Frankenstein roper ut ordene
i skrekkblandet fryd over å ha fått snekret likdelene han har rappet sammen til et levende monster, spilt av Boris Karloff. Klippet finnes på Youtube.

I alt er det ifølge TT laget mer enn 400 filmer basert på Mary Shelleys bok om Victor Frankenstein og monsteret han skapte.

Nyeste film ut til å ta fatt i Mary Shelleys evige Frankenstein er Guillermo del Toro for Netflix. Hans
Frankenstein
» er lovet å komme til live på kinoene – her til lands fra 24. oktober, før den blir å se på strømmetjenesten i november.

Men først hadde den verdenspremiere på filmfestivalen i Venezia sist helg, som del av den gjeve hovedkonkurransen om Gulløven, som avgjøres 6. september.

– Jeg skapte død, sier en angrende Frankenstein i filmtraileren. Han spilles av Oscar Isaac, mens Jacob Elordi med sine nær to meter i høyde spiller skapningen. Også Mia Goth, Charles Dance og Christoph Waltz står på rollelisten.

– Ja, det er en skrekkfilm. Men ikke bare dét: Det er like mye en familiefilm, sier Guillermo del Toro til TT.

Riktignok mener ikke regissøren at den ofte blodige filmen er noe som passer som kinomoro for hele familien. Det han mener er at det også er en film om familie, om relasjoner – og ikke minst far-sønn-forholdet.

– Jeg har ønsket å lage denne filmen i mange, mange år. Jeg leste Mary Shelleys bok som barn, og den har fulgt meg siden. På mange måter kan man si at den har gjort meg til den jeg er, sier Guillermo del Toro.

Som mener at det er deler av ham selv i alle karakterene i historien – akkurat som det var deler av Mary Shelley i det hun skrev – om ensomhet og lengselen etter fellesskap.

– Vi blir født alene, vi dør alene, og i mellomtiden får vi oppleve noen år hvor vi møter andre mennesker. I mine tidligere filmer, spesielt skrekkfilmene mine, har monsteret vært helten og helten skurken. Her er det mer ambivalent, sier del Toro.

Felles premiss for de mange Frankenstein-filmene har alltid vært en mann som leker Gud og prøver å skape liv.

Mia Goth, som spiller Elizabeth i filmen, tror hun har et mulig svar på hvorfor myten om Frankensteins monster fortsatt lever:

– Jeg tror det har med ensomhet å gjøre. Vi kjenner oss alle igjen i det, vi synes synd på skapningen, som ikke ba om å bli brakt til verden, sier Goth.

(NTB)