Kan vi sammenligne kunst og klokker?

I luksussegmentet diskuteres det ofte hvorvidt klokker kan betraktes som kunst. Begge sfærer handler om estetikk, håndverk, følelser og individuell visjon. Likevel er det grunn til å stille spørsmålet: Er parallellene reelle, eller er forskjellene mellom kunst og klokker for fundamentale?

På overflaten deler kunstverk og klokker visuelle og håndverksmessige kvaliteter. Detaljerte urskiver, intrikate urverk og høy grad av finish kan kreve like mye teknikk og kreativitet som en skulptur eller et maleri. Samtidig minner ur som Haldimann H9 oss på at selv de mest abstrakte urverk fortsatt har en iboende funksjon: å vise eller markere tid. Kunst, derimot, er per definisjon ikke bundet til noen praktisk funksjon.

Samler og kunstkjenner Todd Levin påpeker at uansett hvor kunstnerisk et ur måtte være, forblir det et funksjonelt objekt. Kunstneren Wes Lang supplerer: Mange kjøper fortsatt klokker for å se tiden.» Denne iboende funksjonaliteten skiller klokkene fra kunsten på et grunnleggende nivå.

Skaperne

Både kunstnere og urmakere arbeider innen høyt spesialiserte disipliner. Begge miljøer preges av en kombinasjon av formell utdannelse og tradisjonelle mesterlære-systemer. Læretiden hos en anerkjent mester er like verdifull for en urmaker som for en kunstner.

Det finnes også paralleller i hvordan de største navnene arbeider. Philippe Dufour og Wes Lang arbeider i stor grad alene, mens F.P. Journe og Andy Warhol har bygd opp verksteder som realiserer deres visjoner med team av dyktige medarbeidere. Denne dualiteten – mellom det ensomme geniet og verkstedslederen – eksisterer i begge verdener.

Markedene

Her begynner forskjellene å bli tydeligere. Kunstmarkedet har i større grad alltid handlet om unike verk, mens klokkemarkedet preges av serieproduksjon, selv på høyt nivå. Unntak finnes naturligvis, som unike spesialbestillinger fra uavhengige urmakere.

I begge markeder spiller samling og investeringsverdi en stadig større rolle. Levin viser til Georg Simmels analyse av samlerpsykologi fra 1895: Vi samler både for å tilhøre en gruppe og for å skille oss ut. Enten det er en Rolex Daytona Rainbow eller et KAWS-verk, sender samlere signaler både til miljøet og omverdenen.

Samtidig er klokker i større grad offentlige objekter. Et maleri krever et hjem eller et galleri; en klokke bæres på håndleddet og kommuniserer kontinuerlig eierens smak og status. Som Levin uttrykker det: For å se noens kunstsmak må du besøke hjemmet deres. En klokke ser du umiddelbart.»

Både kunst og klokker kan handles privat, på auksjoner eller via mellommenn. Kunstmarkedet er imidlertid langt mer lukket, med rådgivere som fungerer som døråpnere for velstående samlere. En tilsvarende uavhengig rådgiverrolle er fortsatt sjelden i klokkeverdenen, hvor aktører ofte også er selgere.

Folkene, ikke objektene

Sammenligningen mellom kunst og klokker vil forbli fascinerende, men har sine begrensninger. Klokker produseres i langt større antall, og kunsten defineres fortsatt av sitt unike vesen. Likevel deler de en felles nerve: dyktighet, lidenskap og det tidløse ønsket om å eie noe vakkert og meningsbærende. Kanskje ligger likhetene ikke i objektene selv, men i menneskene som tiltrekkes av dem.