Bessent: Rentekutt er siste brikke for sterkere amerikansk økonomi

USAs finansminister Scott Bessent ber Federal Reserve sette fart på nye rentekutt og mener pengepolitikken nå er den eneste manglende ingrediensen for å løfte amerikansk økonomi ytterligere. Det kommer frem i en tale han holder for Economic Club of Minnesota torsdag.

– Å kutte rentene vil ha en konkret effekt på hverdagen til alle innbyggere i Minnesota. Det er den eneste brikken som mangler for enda sterkere økonomisk vekst, og derfor bør Fed ikke vente, heter det i et tidlig utkast til talen, som CNBC fikk tilgang til.

Senere ble formuleringen tonet ned i en revidert versjon, der Bessent i stedet oppfordrer sentralbanken til å «gjøre sin del for å stimulere investeringer». Likevel etterlater budskapet liten tvil om administrasjonens linje: Lavere renter står høyt på ønskelisten.

Greenspan-doktrinen: Ikke sprekk boblen

Bessent brukte også historiske paralleller for å understreke poenget, og viste til tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan, som ifølge ham viste klokskap ved å unngå for tidlige rentehevinger under teknologiboomen på 1990-tallet.

Federal Reserve har allerede kuttet styringsrenten tre ganger mot slutten av 2025, totalt 0,75 prosentpoeng, til intervallet 3,5–3,75 prosent. For 2026 er forventningene langt mer beskjedne: Markedet priser nå inn rundt to kutt, mens Feds egne prognoser peker mot bare ett.

Et ekstra usikkerhetsmoment er at Fed får ny leder i år. Nåværende sentralbanksjef Jerome Powell går av i mai, og Bessent leder prosessen med å finne arvtakeren. Kevin Hassett og Kevin Warsh er favorittene.

Boom i 2026

I talen gir Bessent også full støtte til president Donald Trump og hevder at grunnlaget for vekst allerede er lagt gjennom store skattekutt, nye handelsavtaler og deregulering.

– I 2026 vil vi høste fruktene av Trumps «America First»-agenda, sier finansministeren.

Raskere rentekutt kan gi kortsiktig drahjelp, men risikoen for at inflasjonen blusser opp igjen – nettopp det Fed forsøker å unngå – later ikke Bessent til å være bekymret for. Presset fra finansdepartementet gjør også grensen mellom pengepolitisk uavhengighet og politisk styring stadig tynnere.

«Historisk vendepunkt»

Bessent gikk langt i å forsvare Trump-administrasjonens økonomiske linje, som han beskrev som et «historisk vendepunkt» etter flere år med stagnasjon under Biden-administrasjonen. Ifølge Bessent er kombinasjonen av toll, skattekutt og deregulering årsaken til at amerikansk økonomi igjen viser robust vekst, rapporterer Breitbart etter talen. 

Bessent pekte på det han kalte «de tre I-ene» – investeringer, innovasjon og inntekt – som kjernen i Trumps økonomiske strategi, i kontrast til innvandring, renter (interest rates) og inflasjon under Biden. Han viste til økonomisk vekst rundt 4 prosent i de to første hele kvartalene av Trumps nye presidentperiode, og nær 3 prosent i fjerde kvartal, til tross for en politisk betinget regjeringsstans.

Et sentralt poeng i talen var et helhjertet forsvar av Trumps bruk av toll (en politikk det antas at frimarkedskapitalisten Bessent egentlig ikke er noen stor tilhenger av). Der mange økonomer advarte mot økt inflasjon og handelskonflikter, hevdet Bessent at strategien i stedet har presset handelspartnerne til forhandlingsbordet. Ifølge finansministeren har amerikanske bedrifters investeringer økt med rundt 12 prosent gjennom de tre første kvartalene av 2025 – den sterkeste ikke-pandemiske investeringsveksten på over ti år.

Les også: Tidligere IMF-sjeføkonom hevder Trumps toll har gjort amerikanske husholdninger 600 dollar fattigere

Han trakk særlig frem investeringer fra selskaper med sterk tilstedeværelse i Minnesota, inkludert Amazon og industrigiganter som Medtronic, 3M og General Mills. I tillegg viste han til en handelsavtale med Kina som innebærer kjøp av minst 25 millioner tonn amerikanske soyabønner årlig, noe han mente vil komme både bønder og selskaper som Cargill direkte til gode.

Lavere skatt og indeksfond for nyfødte

Bessent brukte også betydelig tid på å promotere den nylig vedtatte skattereformen, Working Families Tax Cut Act. Loven åpner for umiddelbar utgiftsføring av investeringer i fabrikker, utstyr og forskning, noe han mente vil utløse et bredt «CapEx-comeback». 

Samtidig hevdet han at reformen hindrer en varslet skatteøkning på 4.500 milliarder dollar, slik at den gjennomsnittlige amerikaner kan beholde ytterligere 7 200 dollar i årslønn og en gjennomsnittlig familie på fire kan beholde 10 900 dollar mer i nettoinntekt. Loven kodifiserte også kampanjeløfter om å fjerne skatt på tips og overtidsbetaling.

Bessent lovpriste også innføringen av såkalte «Trump Accounts», der alle nyfødte amerikanske statsborgere får et statlig startinnskudd på 1.000 dollar investert i et indeksfond. Ifølge Bessent kan dette vokse til over 500.000 dollar ved pensjonsalder og legge grunnlaget for en bredere «eierøkonomi», der alle amerikanere blir aksjonærer.

Stikk til Minnesotas Somalia-svindel

På reguleringssiden tok finansministeren til orde for lettelser for lokale banker, som han mener er blitt skviset ut av markedet etter finanskrisen. Han kritiserte også Minnesota spesielt for høy selskapsbeskatning og det han omtalte som omfattende velferdssvindel knyttet til det somaliske miljøet under guvernør Tim Walz, og lovet at finansdepartementet vil bidra til å hente tilbake midler og straffeforfølge ansvarlige.

Han beskrev saken som: «ground zero for det som kan være den groveste velferdssvindelen i vår nasjons historie til dags dato.»

Avslutningsvis fremstilte Bessent Trumps forhold til næringslivet som et partnerskap snarere enn et motsetningsforhold, og hevdet at grunnlaget nå er lagt for videre vekst i 2026 – forutsatt økte investeringer, høyere produktivitet og lavere renter.

Les også: Slaget mellom to Kevin