Fra «Dr. Doom» til «Mr. Boom»

Økonomen Nouriel Roubini, lenge kjent som «Dr. Doom» for sine advarsler før finanskrisen i 2008, har snudd i sitt makrosyn. I et nytt analysepaper publisert av Hudson Bay Capital argumenterer Roubini for at USA står foran et langvarig, AI-drevet oppsving – en sekulært «boom» som kan overskygge både tollkrig, geopolitisk uro og frykten for overprising i aksjemarkedet.

Paperet, med tittelen Tech Trumps Tariffs: US Exceptionalism and the AI Productivity Boom, tar direkte oppgjør med den pessimistiske konsensusen som har preget markedene etter Trumps aggressive tollpolitikk våren 2025. Der mange investorer frykter stagflasjon, resesjon og svekket amerikansk dominans, mener Roubini at disse bekymringene overvurderer de politiske motvindene, og undervurderer kraften i teknologiske medvinder.

AI som positivt tilbudssjokk

Kjernen i Roubinis argument er at kunstig intelligens representerer et historisk sjeldent positivt tilbudssjokk. I motsetning til etterspørselsdrevet vekst, som ofte kommer med høyere inflasjon, kan AI øke produktiviteten samtidig som kostnadene presses ned. Roubini viser til anslag fra OECD, McKinsey, Goldman Sachs og amerikanske sentralbankmiljøer som antyder at AI kan løfte årlig produktivitetsvekst med mellom 0,5 og 1,5 prosentpoeng gjennom dette tiåret.

Dersom dette slår til, kan USAs potensielle vekstrate øke fra rundt 2 prosent i dag til nær 4 prosent mot slutten av 2020-tallet. Det er et dramatisk brudd med narrativet om «sekulær stagnasjon» som dominerte etter finanskrisen – et begrep myntet av tidligere finansminister og Epstein BFF Larry Summers. Roubini peker særlig på investeringseksplosjonen i datasentre, avanserte halvledere, automatisering og robotikk som en konkret transmisjonsmekanisme: kapitalintensiteten øker, og teknologiske fremskritt blir omgjort til målbar økonomisk vekst.

«Tech trumps tariffs»

Roubini er tydelig på at tollsatser, innvandringsrestriksjoner og politisk støy er reelle risikofaktorer. Han avviser ikke at disse tiltakene kan virke stagflasjonære på kort sikt. Men poenget er proporsjon: dersom proteksjonistisk politikk trekker ned potensialet med 0,5 prosentpoeng, mens AI trekker det opp med 2 prosentpoeng, er nettoeffekten fortsatt klart positiv.

Videre argumenterer han for at markedsdisiplin og institusjonelle «sikringsmekanismer» i USA – som en relativt uavhengig sentralbank, finansmarkedets reaksjonskraft og juridiske begrensninger på presidentmakt – fungerer som bremser på de mest ekstreme politiske utslagene. Etter tollsjokket i april 2025 reagerte både aksje-, rente- og valutamarkedene kraftig, noe som ifølge Roubini bidro til å presse administrasjonen i retning av mer forhandlingsbaserte løsninger.

Ikke aksjeboble, men feilpriset pessimisme

Et annet sentralt poeng i analysen er at det amerikanske aksjemarkedet ikke nødvendigvis befinner seg i en boble, slik mange hevder. Roubini argumenterer for at tradisjonelle verdsettelsesmål, som historiske P/E-snitt, blir misvisende dersom den underliggende vekstbanen endrer seg strukturelt. Høyere produktivitetsvekst betyr høyere fremtidige inntjeningstrender – og dermed høyere bærekraftige verdsettelser.

Han åpner for korreksjoner og volatilitet, særlig i enkeltsektorer og blant selskaper som taper i den teknologiske omstillingen. Men systemisk risiko à la 2008 vurderes som lavere i et scenario der nominell og reell vekst holder seg høy.

Gjeld, dollar og amerikansk «eksepsjonalisme»

Roubini bruker også betydelig plass på statsfinanser og valuta. Med høyere trendvekst blir gjeldsbyrden lettere å bære: gjeld i prosent av BNP stabiliseres eller faller raskere når nevneren vokser. Dermed svekkes argumentet om at USAs høye budsjett- og handelsunderskudd uunngåelig leder til krise.

Når det gjelder dollaren, mener Roubini at snakket om slutten på «det eksorbitante privilegiet» er overdrevet. Til tross for dollarsvekkelse i 2025, vil sterkere amerikansk vekst og kapitaltilstrømning – særlig i form av egenkapital og direkteinvesteringer – støtte dollaren på mellomlang sikt. Alternativene, enten det er euro, renminbi, gull eller krypto, mangler ifølge ham enten institusjonell dybde, kapitalmobilitet eller tillit.

Fra dommedag til oppsving

Konklusjonen er oppsiktsvekkende nettopp fordi den kommer fra Roubini. USA vil, ifølge ham, ikke bare overleve dette tiåret, men gå styrket ut av det – drevet av en teknologisk bølge som er kraftigere enn de fleste politiske feilgrep. «Dr. Doom» har ikke blitt blind optimist, men han har byttet ut kollapsnarrativet med et mer nyansert budskap: I sum er det innovasjon, ikke proteksjonisme, som vil definere den økonomiske utviklingen fremover.

Les også: Spillteorien bak galskapen: Trumps handelskrig forklart