Luksusklokkenes vei inn i porteføljen For få år siden ble klokker sett på som en dyr hobby for spesielt interesserte. I dag omtales de i samme åndedrag som aksjer, vin og kunst.
Hvem bruker 150.000 kr på håndleddet? Nordmenn bruker mer penger enn noen gang på luksusklokker. Men hvem er egentlig den typiske kjøperen? Bak tallene skjuler det seg tre tydelige profiler – hver med sin egen motivasjon, bakgrunn og holdning til klokker som symbol, investering og lidenskap.
Hvorfor de fleste taper på klokkeinvestering – og hvordan du unngår det Klokker kan være gode verdibærere, men også et kostbart selvbedrag. Mange som kaster seg inn i markedet på jakt etter gevinst, ender med å tape penger – ofte på grunn av mangel på kunnskap, tålmodighet eller profesjonalitet. Her er årsakene bak, og rådene som kan redde deg fra de vanligste feilene.
Atferdsøkonomi og klokker: Hvorfor tar smarte folk dårlige valg? Klokkemarkedet ser rasjonelt ut på avstand. Tilbud, etterspørsel, referanser og priser som tilsynelatende følger en indre logikk. Nærmere på blir bildet mer menneskelig.
Hvorfor klokker holder seg bedre i verdi enn sparekontoen Mens mange investorer ser sparepengene forsvinne til inflasjonen, har enkelte klokkemodeller vist seg å være mer stabile verdibærere enn både fond og bankinnskudd. Hva gjør en klokke til et realaktiva – og hvorfor har markedet for brukte luksusklokker stått så sterkt i en tid med økonomisk uro?
Renteoverraskelse fra Norges Bank – hva betyr det for klokkemarkedet i Norge? Norges Bank overrasket i dag markedet ved å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,25 %. Dette er det første kuttet siden desember og kommer tidligere enn forventet, midt i et fortsatt presset inflasjonsbilde.
