Finanstilsynets «mission creep»: Når et tilsyn går på jakt etter makt

I sin ferske rapport «Finansielt utsyn – desember 2025» hever Finanstilsynet nok en gang pekefingeren. Denne gangen advares det spesifikt mot bobletendenser innen kunstig intelligens (KI) og teknologiaksjer. 

Men når statens kontrollorgan begynner å synse om prising av spesifikke sektorer, beveger de seg inn i et farvann der de hverken har kompetanse eller mandat til å være. Er det virkelig statens oppgave å skremme Ola og Kari ut av fremtidens teknologi?

Vaktbikkje eller spåkone?

Finanstilsynet har en viktig, men avgrenset rolle. Formålet er å sikre finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Deres jobb er å sørge for at banker og forsikringsselskap er solide nok til å tåle et sjokk, slik at økonomien ikke stopper opp .

Men i desember-rapporten går tilsynet langt i å opptre som markedsanalytiker og investeringsrådgiver. De skriver eksplisitt at det er «betydelig usikkerhet i markedene om verdsettingen av disse selskapene er for høy og om vi kan være inne i en såkalt KI-boble». De peker på at kursveksten til teknologiselskaper er drevet av «sterk teknologioptimisme» og advarer om at høy verdsetting innebærer «stor risiko for brå og store priskorreksjoner»

Spørsmålet man må stille seg er: Hvorfor skal byråkrater i Oslo sentrum vite bedre enn det globale kapitalmarkedet hva Nvidia, Microsoft eller Google faktisk er verdt?

Eller handler det om et tilsyn på jakt etter nye oppgaver, for å øke sitt mandat og sin makt – og for å ansette enda flere byråkrater på millionlønn?

Eller er dette uttrykk for en dypere (u)kultur i norsk forvaltning – der regulatørene stadig flytter grensene for hva de “må” mene noe om, fordi ingen stopper dem? Quis custodiet ipsos custodes?

Risikoen ved statlige salgsråd

Problemet med at en statlig autoritet med over 300 ansatte går ut og advarer mot en spesifikk sektor, er at det oppfattes som et offisielt råd. Ola og Kari Nordmann har høy tillit til myndighetene. Når Finanstilsynet roper «boblefare» i en offisiell rapport, hører folk «selg nå».

La oss tegne et scenario: En småsparer leser rapporten fra desember 2025, blir skremt av advarslene om en «KI-boble», og selger sine teknologifond. Seks måneder senere har AI-revolusjonen materialisert seg ytterligere, og sektoren har doblet seg i verdi.

Hvem skal kompensere småspareren for tapet av avkastning? Finanstilsynet tar intet ansvar for tapt gevinst. Deres advarsler er «gratis» for dem å komme med, men kan bli svært kostbare for den som lytter. Historien er full av eksperter og tilsyn som har ropt om bobler i årevis mens markedene har fortsatt oppover basert på reell verdiskaping. 

Mandat på avveie?

Det kan argumenteres for at ekstreme bobler kan true finansiell stabilitet, slik tilsynet påpeker ved å vise til at et kraftig kursfall vil påvirke norsk økonomi negativt. Men det er en vesensforskjell på å sikre at bankene har nok egenkapital til å tåle et krakk (som er deres jobb), og å forsøke å snakke markedet ned for å forhindre det (som er spekulasjon).

Rapporten peker på at verdien av de syv største amerikanske teknologiselskapene nå utgjør en tredjedel av det amerikanske aksjemarkedet. Dette er fakta. Men konklusjonen om at dette representerer en uholdbar boble er en subjektiv vurdering.

Det er markedets oppgave å prise risiko og fremtidig inntjening. I et kapitalistisk system vil det oppstå overprisede sektorer, og disse vil korrigeres. Det er en naturlig del av økosystemet. Det er ikke en statlig oppgave å detaljstyre prisingen av innovasjon.

Dessuten kan en innvende at problemet i norsk økonomi og på Oslo Børs slettes ikke er noen KI-boble, men snarere fraværet av en KI-boble. Mens KI-revolusjonen utfolder seg i USA og Europa, sitter vi i Norge og Europa igjen på perrongen. Akterutseilt. USA og Kina innoverer, vi regulerer. 

Formynderstatens forlengede arm

Kritikere vil hevde at dette føyer seg inn i rekken av tiltak fra en formynderstat som ikke stoler på at borgerne kan ta egne valg. Tilsynet er allerede bekymret for husholdningenes gjeld og høye boligpriser. Nå utvides bekymringen til å gjelde hvilke aksjer vi sparer i.

I desember 2025 er verden midt i et teknologisk paradigmeskifte. Kanskje er AI overpriset. Kanskje er det underpriset. Sannheten er at ingen – heller ikke Finanstilsynet – vet fasiten.

Deres jobb er å sørge for at bankene står han av hvis det smeller. Deres jobb er ikke å skremme Ola og Kari ut av markedet før festen kanskje så vidt har begynt. Det er på tide at «statselefanten» trår litt varsommere i porselensbutikken som kalles det frie markedet.